Føflekkreft- malignt melanom
Norge er i verdenstoppen når det kommer til føflekkreft, og antall tilfeller av hudkreft er økende. Føflekkreft og "malignt melanom" er det samme.
Bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft er en av de mest alvorlige kreftsykdommene. På grunn av få og diffuse symptomer oppdages den ofte sent, og har dårlig prognose.
Kreft i bukspyttkjertelen er en alvorlig sykdom. Den utgjør rundt to prosent av alle krefttilfeller, men rundt fem prosent av alle dødsfall på grunn av kreft. I 2015 fikk 825 personer i Norge kreft i bukspyttkjertelen.
Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer, som fører til at kreften ofte blir oppdaget sent. Forekomsten øker med økende alder, og er hyppigst omkring 70-årsalderen.
Det ser ut til å være sammenheng mellom langvarig kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen (pankreatitt) og utvikling av kreft. Tobakk og overvekt gir også en økt risiko for å utvikle bukspyttkjertelkreft. Ved Aleris tilbyr vi raske undersøkelser for å utrede bukspyttkjertelkreft.
Vanlige symptomer på bukspyttkjertelkreft
Det er som regel få symptomer ved bukspyttkjertelkreft, men de vanligste er:
- Gulsott
- Magesmerter
- Diaré
- Nyoppdaget diabetes type 2
- Vekttap, slapphet og uvelhetsfølelse
- Væske i buken
Utredning av bukspyttkjertelkreft
Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen blir man som regel undersøkt med:
- Blodprøver
- Ultralyd
- CT
- Røntgen av lungene for å avdekke eventuell spredning
- ERCP (røntgenundersøkelse av galleveiene og bukspyttkjertelen med bruk av kontrast)
- PET/CT (avansert bildeundersøkelse)
- Vevsprøver
Ønsker du informasjon om kreftutredning på Aleris Kreftsenter kan du lese mer om det her
For informasjon om kreftbehandling på Aleris Kreftsenter kan du lese mer her
Behandling av bukspyttkjertelkreft
Kirurgi er i dag den eneste muligheten for å bli frisk. En såkalt Whipple’s operasjon er den mest brukte ved bukspyttkjertelkreft. Den gjøres ved mistanke om kreftsvulst i bukspyttkjertelens hoderegion eller i nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier.
Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelens hoderegion, samt en del av galleveiene, hele tolvfingertarmen og ofte nederste del av magesekken.
Operasjonen gjøres ikke dersom det er spredning til andre organer eller til lymfeknuter, eller hvis svulsten har vokst inn i blodårer.
Om bukspyttkjertelkreften ikke kan fjernes ved operasjon, gis som regel cellegift og stråling som lindrende og livsforlengende behandling. For svært mange pasienter er dette den behandlingen som er mest aktuell.
Prognose og veien videre
Det er svært lav overlevelsesrate blant dem som rammes av bukspyttkjertelkreft. Den gjennomsnittlige overlevelsen er på seks måneder etter diagnosetidspunkt.
Oppfølging av sykdom og behandling tilpasses den enkelte pasients sykdomsutvikling.