Mage- og tarmkreft

Kreft i tykktarm eller endetarm er en av de vanligste kreftformene i Norge. Oppdages den tidlig er prognosene gode. Ved Aleris tilbyr vi behandling med immunterapi for utvalgte grupper av kreftpasienter, samt komplette utredningsforløp for de fleste kreftformer i tråd med pakkeforløpene ved de offentlige sykehusene. 

Nye behandlingsmetoder mot mage- og tarmkreft

• For pasienter med GIST (gastro intestinal stromal tumor) finnes det alternativ medisin som fungerer
• Pasienter med magesekk-kreft og spiserørskreft har i mange tilfeller nytte av å få immunterapi i stedet for, eller i tillegg til, cellegift.
• Tykk og endetarmskreft med BRAF-mutasjon: Kombinasjon av EGFR antistoff og BRAF hemmer er bedre enn standard behandling.
• Hvis du har spiserørskreft eller kreft i overgangen mellom spiserør og magesekk,  kan du kontakte kreftsenteret vårt for å høre om det er aktuelt å få etterbehandling med immunterapi. Studier har vist at det gir mindre risiko for tilbakefall.
• For pasienter med magesekk-kreft med HER2 reseptor kan vi tilby en behandling som ikke er godkjent i det offentlige. Dersom du ikke vet om din svulst har HER2 reseptor kan vi hjelpe til med å teste for det.

Immunterapi ved tarmkreft

Unntaksvis kan immunterapi ha god effekt ved kreft i magesekken eller tykktarmen. Det er hos pasienter med tykktarmskreft med såkalt "MSI-high" utrykk i kreftcellene at man ser best effekt av immunterapi. Foreløpig undersøkes ikke MSI rutinemessig på offentlig sykehus.

Hva er mage- og tarmkreft?

Det er rundt 2900 nye tilfeller av tykktarmskreft årlig i Norge, mens tallet for endetarmskreft ligger på rundt 1300 nye tilfeller årlig. Førstnevnte er vanligere blant kvinner enn blant menn, mens det er motsatt for endetarmskreft. Tilfeller av magekreft og tarmkreft har vært økende de siste årene, og jo eldre du er, jo større er sjansen for å utvikle kreften. Rundt 85 prosent oppstår etter fylte 60 år. Derfor er det viktig at du får undersøkt tarmen allerede fra 50-årsalder.

De fleste tilfeller av kreft i tykktarm og endetarm oppstår uten at det er noen kjent årsak til det. Men det finnes noen indikatorer som vi tror kan føre til kreft.

Utredning ved mistanke om tarmkreft

Ved mistanke om mage- og tarmkreft kan følgende undersøkelser gjennomføres:

• Klinisk undersøkelse
• Koloskopi – en undersøkelse av tarmsystemet, hvor en bøyelig fiberslange føres inn i tarmen via rektum
• Gastroskopi – en undersøkelse av spiserør, magesekk og tolvfingertarm, hvor en slange føres inn via svelget
• CT
• Eventuell MR eller PET/CT (avansert bildediagnostikk)

Den vanligste undersøkelsen ved mistanke om magekreft eller tarmkreft er koloskopi, som direkte visualiserer slimhinnen i endetarmen, hele tykktarmen og enden av tynntarmen. Ved koloskopi kan legen påvise polypper eller svulst. Legen kan da også under undersøkelsen fjerne polypper og ta vevsprøver av svulsten. Fjerning av polypper kan forebygge kreftutvikling.

Alternativ til koloskopi er CT – en røntgenundersøkelse som er en god metode for å finne større polypper. Ulempen da er at man ikke kan ta vevsprøver eller fjerne polypper.

Som regel gjennomføres også gastroskopi for å vurdere spiserøret, magesekken og første del av tynntarmen, for å se om det også kan være kreft i det øvre tarmsystemet.

Behandling av tarmkreft

Det vanligste er å behandle mage- og tarmkreft med kirurgi. 

Hvis du har spiserørskreft eller kreft i overgangen mellom spiserør og magesekk, så kan du kontakte oss for å høre om det er aktuelt å få etterbehandling med immunterapi ved Aleris. Studier har vist at det gir mindre risiko for tilbakefall.

Om kreften sitter i endetarmen fjernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fjernes fettvevet rundt lymfeknutene. Etter operasjon er det vanlig at man får en midlertidig stomi (avføringen tømmer seg i en pose på magen) for at tarmen skal få ro til å leges. Om svulsten ligger i det nederste området av endetarmen, slik at lukkemuskelen må fjernes, blir stomien en permanent løsning.

Om kreften sitter i tykktarmen fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen slik at stomi unngås.

Tilleggsbehandling med stråling og/eller cellegift kan være aktuelt. Dette gis også om svulsten ikke kan opereres.

Les om vårt tilbud innen behandling av mage- og tarmkreft på toppen av siden. 

Prognose og veien videre

Om kreften påvises i et tidlig stadium har du veldig gode prognoser. Om svulsten oppdages før spredning er overlevelsen på cirka 90 prosent, mens den ved spredning til andre organer kun er på 10 prosent.

Om man har fått strålebehandling vil man i ettertid kunne oppleve plager med diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter. Dette kan behandles medikamentelt, ved operasjon, eller med ernæringstilskudd.

I tillegg vil stråling mot bekkenfeltet stort sett føre til sterilitet hos begge kjønn. Yngre kvinner kommer i tillegg i tidlig overgangsalder.

Etter behandling for mage- og tarmkreft går man til jevnlige kontroller i fem år, for å holde oversikt over eventuelle tilbakefall. De fleste tilbakefallene ved mage- og tarmkreft kommer i løpet av de første to årene etter endt behandling.

Faktorer som kan øke risikoen for kreft i tykktarm og endetarm:

• Lite fysisk aktivitet og overvekt
• Høyt inntak av fet, stekt og røkt mat, rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
• Høyt forbruk av alkohol
• Tobakksrøyking
• Høy alder
• Polypper og adenomer (godartede små svulster) som er oppsamlet på ett sted i tarmen, og som ikke blir behandlet
• Betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
• Tidligere strålebehandling mot bekken
• Tidligere tarmkreft

Faktorer som beskytter mot tarmkreft er:

• Fiberrikt kosthold med mye grove kornprodukter, grønnsaker og frukt
• Regelmessig fysisk aktivitet – minimum 30 minutter hver dag
• Lavt alkoholforbruk
• Unngå overvekt

Symptomer på tarmkreft

• Endring i avføringsmønster
• Slim i avføringen
• Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
• Luft i magen – følelse av å være oppblåst
• Magesmerter
• Blod i avføringen
• Vekttap
• Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

Ønsker du en vurdering av dine behandlingsmuligheter?

Ring Aleris Kreftsenter på 22 54 11 78 for en uforpliktende prat, eller send oss et kontaktskjema.