Mage- og tarmkreft

Ny behandlingsmetode mot mage- og tarmkreft

• For pasienter med GIST(gastro intestinal stromal tumor) finnes det en alternativ medisin som har vist seg å fungere.
• Pasienter med PD-L1 høy magesekk-kreft er immunterapi bedre enn standard cellegift i 1 linje.

Ta kontakt med Aleris Kreftsenter om du ønsker mer informasjon.

Hva er mage- og tarmkreft?

Det er rundt 2900 nye tilfeller av tykktarmskreft årlig i Norge, mens tallet for endetarmskreft ligger på rundt 1300 nye tilfeller årlig. Førstnevnte er vanligere blant kvinner enn blant menn, mens det er motsatt for endetarmskreft. Tilfeller av magekreft og tarmkreft har vært økende de siste årene, og jo eldre du er, jo større er sjansen for å utvikle kreften. Rundt 85 prosent oppstår etter fylte 60 år. Derfor er det viktig at du får undersøkt tarmen allerede fra 50-årsalder.

De fleste tilfeller av at kreft i tykktarm og endetarm oppstår uten at det er noen kjent årsak til det. Men det finnes noen indikatorer som vi tror kan føre til kreft.

Utredning ved mistanke om tarmkreft

Ved mistanke om mage- og tarmkreft kan følgende undersøkelser gjennomføres:

• Klinisk undersøkelse
• Koloskopi – en undersøkelse av tarmsystemet, hvor en bøyelig fiberslange føres inn i tarmen via rektum
• Gastroskopi – en undersøkelse av spiserør, magesekk og tolvfingertarm, hvor en slange føres inn via svelget
• CT
• Eventuell MR eller PET/CT (avansert bildediagnostikk)

Den vanligste undersøkelsen ved mistanke om magekreft eller tarmkreft er koloskopi, som direkte visualiserer slimhinnen i endetarmen, hele tykktarmen og enden av tynntarmen. Ved koloskopi kan legen påvise polypper eller svulst. Legen kan da også under undersøkelsen fjerne polypper og ta vevsprøver av svulsten. Fjerning av polypper kan forebygge kreftutvikling.

Alternativ til koloskopi er CT – en røntgenundersøkelse som er en god metode til å finne større polypper. Ulempen da er at man ikke kan ta vevsprøver eller fjerne polypper.

Som regel gjennomføres også gastroskopi for å vurdere spiserøret, magesekken og første del av tynntarmen, for å se om det også kan være kreft i det øvre tarmsystemet.

Aleris har høyspesialisert kompetanse på alle undersøkelsene, og dersom kreft påvises tilbys videre oppfølging hos onkolog.

Behandling av tarmkreft

Det vanligste ved mage- og tarmkreft er å behandle med kirurgi.

Om kreften sitter i endetarmen fjernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fjernes fettvevet rundt lymfeknutene. Etter operasjon er det vanlig at man får en midlertidig stomi (avføringen tømmer seg i en pose på magen) for at tarmen skal få ro til å leges. Om svulsten ligger i det nederste området av endetarmen, slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Om kreften sitter i tykktarmen fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen slik at stomi unngås.

Tilleggsbehandling med stråling og/eller cellegift kan være aktuelt. Dette gis også om svulsten ikke kan opereres.

Immunterapi ved tarmkreft

Unntaksvis kan immunterapi ha god effekt ved kreft i magesekken eller tykktarmen. Det er hos pasienter med tykktarmskreft med såkalt "MSI-high" utrykk i kreftcellene at man ser best effekt av immunterapi. Foreløpig undersøkes ikke MSI rutinemessig på offentlig sykehus.

Stephen får immunterapi mot kreft i mage/spiserør: Behandlingen ga enormt stor effekt etter tre måneder

Stephen Trygge Storvik ble rammet av kreft i spiserør og mage, med spredning til nyrer,
 lymfeknuter og lever.

Da cellegiftbehandlingen ikke virket lenger, nevnte den behandlende legen hans at det kunne være verdt å prøve immunterapi.

– Da tok jeg kontakt med Aleris Kreftsenter for å prøve det, forteller Stephen. – Etter tre måneder responsevaluering enormt god effekt!

Her kan du lese hele historien.

Prognose og veien videre

Om kreften påvises i et tidlig stadium har du veldig gode prognoser. Om svulsten oppdages før spredning er overlevelsen på cirka 90 prosent, mens den ved spredning til andre organer kun er på 10 prosent.

Om man har fått strålebehandling vil man i ettertid kunne oppleve plager med diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter. Dette kan behandles medikamentelt, ved operasjon, eller med ernæringstilskudd.

I tillegg vil stråling mot bekkenfeltet stort sett føre til sterilitet hos begge kjønn. Yngre kvinner kommer i tillegg i tidlig overgangsalder.

Etter behandling for mage- og tarmkreft går man til jevnlige kontroller i fem år, for å holde oversikt over eventuelle tilbakefall. De fleste tilbakefallene ved mage- og tarmkreft kommer i løpet av de første to årene etter endt behandling.

Faktorer som kan øke risikoen for kreft i tykktarm og endetarm:

• Lite fysisk aktivitet og overvekt
• Høyt inntak av fet, stekt og røkt mat, rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
• Høyt forbruk av alkohol
• Tobakksrøyking
• Høy alder
• Polypper og adenomer (godartede små svulster) som er oppsamlet på ett sted i tarmen, og som ikke blir behandlet
• Betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
• Tidligere strålebehandling mot bekken
• Tidligere tarmkreft

Faktorer som beskytter mot tarmkreft er:

• Fiberrikt kosthold med mye grove kornprodukter, grønnsaker og frukt
• Regelmessig fysisk aktivitet – minimum 30 minutter hver dag
• Lavt alkoholforbruk
• Unngå overvekt

Mage- og tarmkreft påvises ved blant annet koloskopi og CT. Koloskopøren og radiologen hos Aleris jobber tett sammen slik at du raskt får tilgang til nødvendige undersøkelser.

Symptomer på tarmkreft

• Endring i avføringsmønster
• Slim i avføringen
• Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
• Luft i magen – følelse av å være oppblåst
• Magesmerter
• Blod i avføringen
• Vekttap
• Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

Henvisningsskjema til undersøkelser hos Aleris finner du her.

Utredning med gastro- og koloskopi får du utført i både Oslo, Trondheim og Ålesund. Kreftbehandling er kun tilgjengelig ved Aleris Kreftsenter i Oslo.