Allergi hos barn kan gi symptomer fra huden, luftveiene og magen, avhengig av hva barnet reagerer på. Mange foreldre er usikre på om plagene skyldes allergi. En barnelege kan hjelpe med å avklare om symptomene skyldes allergi og hva som eventuelt bør utredes videre.
Allergi er når kroppens immunforsvar reagerer på noe som egentlig er ufarlig. Hos barn kan slike reaksjoner for eksempel utløses av matvarer, pollen eller dyrehår. Når barnet kommer i kontakt med noe det er allergisk mot, kan det gi symptomer som rennende nese, kløende øyne, utslett, mageplager eller pustebesvær.
Mange bruker ordene allergi, intoleranse og overfølsomhet om hverandre, men det er ikke det samme. Ved allergi er det immunforsvaret som reagerer. Ved intoleranse, for eksempel mot laktose, skyldes plagene at kroppen har problemer med å fordøye eller bearbeide bestemte stoffer. Overfølsomhet er et mer generelt begrep som beskriver reaksjoner eller plager uten at det nødvendigvis dreier seg om allergi.
Allergi er relativt vanlig blant barn. Noen utvikler matallergi eller atopisk eksem allerede i de første leveårene, mens andre får pollenallergi eller allergiske luftveisplager senere i barndommen. Det er heller ikke uvanlig at allergiske sykdommer opptrer samtidig. For eksempel har enkelte barn både eksem, allergi og astma.
- Hvis du mistenker at barnet ditt har allergi, er det viktig å huske at et prøvesvar alene sjelden gir hele svaret. En vanlig misforståelse vi møter som barneleger, er at en positiv allergitest automatisk betyr at barnet må unngå en bestemt matvare. Slik er det ikke. Testresultater må alltid vurderes sammen med symptomene barnet faktisk har, forklarer barnelege Anine Lie.
Mange foreldre blir overrasket når de får vite at en positiv allergitest ikke automatisk betyr at barnet har allergi.
Allergiprøver viser om immunforsvaret har dannet antistoffer mot et bestemt stoff, men prøven alene kan ikke avgjøre om barnet faktisk blir sykt når det utsettes for allergenet. Det er fullt mulig å ha positive prøvesvar uten å ha klinisk allergi.
Derfor må prøvesvar alltid vurderes sammen med symptomene barnet har hatt. En grundig gjennomgang av sykehistorien er viktigere enn selve allergitesten.
Har barnet tatt allergiprøver hos fastlegen, kan en barnelege hjelpe med å tolke resultatene og vurdere behovet for videre utredning og tiltak.
Allergi kan gi mange ulike symptomer, avhengig av hva barnet reagerer på.
Vanlige symptomer på allergi er:
Noen symptomer kommer raskt etter kontakt med allergenet, mens andre utvikler seg over tid eller er mer diffuse. Det er derfor viktig å se symptomene i sammenheng med barnets sykehistorie.
Matallergi er vanligst hos små barn. De vanligste matvarene som kan utløse allergiske reaksjoner er gjerne melk, egg, nøtter, peanøtter, fisk, skalldyr, soya og hvete.
Symptomene kan variere fra milde til alvorlige og kan omfatte:
Det er lett å tenke at det må være snakk om matallergi når barnet får utslett eller vondt i magen etter et måltid. Samtidig er dette symptomer som kan ha mange andre årsaker. Derfor er det viktig å ikke trekke konklusjoner basert på enkeltstående episoder uten videre utredning.
- Mange foreldre forsøker å fjerne matvarer fra kostholdet dersom de mistenker allergi. Dette bør man være forsiktig med, særlig hos små barn, sier Lie, og utdyper videre: - Melk, egg, hvete og andre matvarer inneholder viktige næringsstoffer som barn trenger for vekst og utvikling. Dersom en eller flere matvarer fjernes uten god grunn, kan barnet risikere å få et ensidig kosthold eller mangel på viktige næringsstoffer. Før dere gjør større endringer i barnets kosthold, bør allergi eller annen underliggende sykdom utredes av lege.
Pollenallergi viser seg ofte først i barnehage- eller skolealder. Typiske symptomer er rennende nese, nysing, tett nese og kløende øyne.
Det kan være vanskelig å skille pollenallergi fra hyppige forkjølelser. Dersom symptomene kommer i bestemte perioder av året og varer i flere uker, kan pollenallergi være en mulig forklaring.
Barn med pollenallergi kan oppleve redusert søvnkvalitet, tretthet, irritabilitet og nedsatt konsentrasjon i skole eller barnehage dersom plagene ikke behandles.
Det kan være aktuelt å oppsøke barnelege dersom:
En spesialistvurdering kan bidra til å avklare diagnosen og sikre riktig behandling.
Utredningen starter med en grundig samtale om barnets symptomer, sykehistorie og eventuelle utløsende faktorer.
Barnelegen vurderer om det er behov for allergiprøver, og resultatene tolkes alltid opp mot barnets symptomer og sykehistorie.
- Målet er ikke bare å påvise antistoffer, men å finne ut om barnet faktisk har en allergisk sykdom som krever behandling eller oppfølging, understreker Lie.
Allergibehandling avhenger av hvilken type allergi barnet har, og hvor alvorlige symptomene er. Behandlingen har som mål å redusere symptomer, forebygge allergiske reaksjoner og samtidig sikre at barnet får et så normalt kosthold og en så normal hverdag som mulig.
Ja. Allergiprøver er bare én del av utredningen. Symptomene og sykehistorien er også viktige.
En positiv test betyr ikke nødvendigvis at barnet har allergiske symptomer ved eksponering. Derfor må resultatet alltid vurderes av lege.
Ja. Enkelte former for allergi kan gi symptomer fra mage og tarm, blant annet magesmerter, kvalme og diaré.
Ikke uten å rådføre deg med lege. Unødvendige kostrestriksjoner kan gjøre det vanskeligere å sikre at barnet får i seg nok næring, bidra til ensidig kosthold og potensielt påvirke barnets utvikling og vekst negativt.
Ja. Barn med allergi har økt risiko for å utvikle allergisk astma, og mange barn har begge tilstandene samtidig.
Dersom symptomene er gjentatte, alvorlige eller vanskelige å tolke, kan en vurdering hos barnelege bidra til å avklare om barnet har allergi og hvilken behandling som er riktig.