Hvor viktig er likerklikk for dagens ungdom? Mange unge sliter med sosial angst, men hvor relatert dette er til økt bruk av mobiltelefon og sosiale medier er et omdiskutert tema. For å forstå sammenhengen, er det nødvendig å se nærmere på hva sosial angst er.
Sosial angst er en slags fobi mot eller frykt for sosiale situasjoner der man kan risikere å få (uønsket) oppmerksomhet eller bli negativt vurdert av andre. Symptomene på sosial angst inkluderer hjertebank, rødming, svetting og skjelving, samt selvkritikk og grubling i etterkant av sosiale situasjoner. Kjenner du deg igjen?
Mange av disse følelsene kan også oppstå i møte med den digitale verden. Du har kanskje hørt det før. “Vi påvirkes og ødelegges av sosiale medier”. Sosial sammenligning, negativt innhold og bedømmelse er bare noe du kan møte på i dagens sosiale medier. Det er lett å henge seg opp i likerklikk og følgerskare, samtidig som scrolling tar opp mye fritid. Sosiale medier kalles ofte usosiale medier, men de krever samtidig kontinuerlig sosial tilstedeværelse, reaksjoner og forventninger.
Ifølge FHI bruker 90 % av norske ungdommer sosiale medier. I en studie fra 2025 svarte flere unge som hadde symptomer på angst og depresjon, at de følte seg overveldet og overvåket på sosiale medier. Flere studier viser at sosiale medier kan øke sosial angst.
I en studie fra Høgskolen i Molde rapporterte jenter i alderen 9-16 at de ofte kjente på symptomer på angst, depresjon, redusert selvbilde eller selvtillit som følge av sosiale og digitale medier. En undersøkelse blant elever på VGS avdekket også en klar sammenheng mellom negative opplevelser på sosiale medier og økte symptomer på angst, depresjon og lav trivsel.
Temaet er komplekst. Sosiale medier er en av flere sosiale arenaer som kan forsterke sosial angst. Unge rapporterer at de føler de ikke vet nok om hvordan de selv påvirkes av sosiale medier. Derfor kan økt bevissthet og støtte være viktig for at unge kan bruke sosiale medier på en sunnere måte.
Dersom du forbinder sosiale medier med angst eller stress, kan du med fordel bli mer bevisst på prosessene som ligger bak de negative tankene, og unngå triggerne.
Til å begynne med kan du selv sette grenser for skjermtid, være bevisst på hvem du følger og vite at algoritmer jobber for at du skal bruke mest mulig tid på mobilen din. Fokuser på offline-livet ditt, plei hverdagslige relasjoner og finn andre gleder og aktiviteter enn sosiale medier. Vær også kritisk til innholdet du konsumerer – sosiale medier gjenspeiler ikke alltid virkeligheten!
Dersom du opplever symptomer på sosial angst, kan du få hjelp hos våre psykologer. Vi kan jobbe med å forstå hva som trigger dine negative tanker, følelser og selvbilde. Du vil også bli utstyrt med verktøy for å håndtere behovet for likes, kommentarer og bekreftelse, eller negative opplevelser og kritikk fra andre via nettet.
Våre behandlere kan hjelpe deg med å bygge en stabil selvfølelse og kjenne på mestring fremfor sammenligning med andres digitale hverdag. Noen ganger fungerer også eksponeringsterapi, der du gradvis utsetter deg for triggere for å lære deg å tåle det som er ubehagelig, uten at det lenger utløser samme type angst. Vi ønsker å hjelpe deg med å utvikle sunne medievaner, oppfordre deg til å sette grenser og styrke kontrollen din gjennom samtaler og øvelser. Ønsker du råd og veiledning knyttet til sosial angst og sosiale medier, kan våre psykologer veilede deg og gi tilpassede behandlingsplaner.