I 2015 fikk 1216 personer konstatert lymfekreft i Norge. Denne sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller, som finnes overalt i kroppen. Det betyr at denne sykdommen kan oppstå så å si hvor som helst.

Ulike former for lymfekreft

Det finnes over 30 typer lymfekreft, og de deles inn i to hovedgrupper: Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom.

Hodgkins lymfom er svært sjelden, og rammer kun om lag 160 nordmenn i året. Denne er vesentlig lokalisert til lymfeknuter og milten. Hodgkins lymfom rammer ofte unge mennesker mellom 20-30 år – deretter faller risikoen fram til 50-årsalderen, når den stiger igjen.

Non-Hodgkins lymfom er den diagnosen de fleste som rammes av lymfekreft får. Som ved Hodgkins sykdom oppstår også denne sykdommen i lymfeknuter og i milten, men i 40-50 prosent av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer – beinmarg, hud, mage eller tarmsystem.

Ved både Hodgkins og non-Hodgkins finnes det flere undergrupper av krefttyper.

I 95 prosent av tilfellene vet man ikke årsaken til hvorfor lymfekreften oppstår, men forskning viser til noen mulige faktorer som kan spille inn: Mikrober (virus og bakterier), svekket immunforsvar, HIV-infeksjon, sjeldne medfødte sykdommer, leddgikt og andre autoimmune sykdommer, løsemidler, fargestoffer og sprøytemidler, samt i noen tilfeller arvelighet.

Vanlige symptomer på lymfekreft

• Hovne lymfeknuter
• Infeksjons- og blødningstendenser
• Smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
• Hoste eller pustebesvær
• Krafttap
• Hudkløe
• Nattesvette
• Feber
• Vektnedgang
• Endret avføringsmønster

Utredning lymfekreft

Ved mistanke om lymfekreft kan følgende undersøkelser være aktuelle:

• Klinisk undersøkelse
• Blodprøve
• CT eller PET/CT (avansert bildediagnostikk)
• Vevsprøve
• MR
• Ultralyd
• Benmargsprøve

Behandling av lymfekreft

De vanligste behandlingsformene som gis ved det offentlige sykehus for lymfekreft er cellegift og strålebehandling, men behandlingen avhenger av hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt.

Ved Hodgkins lymfom kombineres ofte strålebehandling og cellegift.

Ved non-Hodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etterpå.

Høydosebehandling med egen stamcellestøtte benyttes også i enkelttilfeller både ved Hodgkins og non-Hodgkins lymfom.

Prognose og veien videre

Det er relativt gode prognoser ved lymfekreft. Av de som rammes av Hodgkins lymfom blir nærmere 90 prosent av pasientene friske, mens overlevelsen ligger på mellom 70-75 prosent ved non-Hodgkins.

Noen har en langsomtvoksende sykdom som man ikke kan bli frisk av, men som man kan leve med i årtier.

Etter å ha fått en lymfekreftdiagnose må du i ettertid gå til jevnlige kontroller, hvor lymfekjertelstatus og undersøkelser av hjerte, lunger og magen vektlegges.