Lymfom/lymfekreft
Lymfom/lymfekreft
Det finnes over 30 typer lymfekreft, som kan oppstå i så å si hele kroppen. Sykdommen behandles med cellegift og stråling, og prognosene er gode.
I 2015 fikk 1216 personer konstatert lymfekreft i Norge. Denne sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller, som finnes overalt i kroppen. Det betyr at denne sykdommen kan oppstå så å si hvor som helst.
Ulike former for lymfekreft
Det finnes over 30 typer lymfekreft, og de deles inn i to hovedgrupper: Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom.
Hodgkins lymfom er svært sjelden, og rammer kun om lag 160 nordmenn i året. Denne er vesentlig lokalisert til lymfeknuter og milten. Hodgkins lymfom rammer ofte unge mennesker mellom 20-30 år – deretter faller risikoen fram til 50-årsalderen, når den stiger igjen.
Non-Hodgkins lymfom er den diagnosen de fleste som rammes av lymfekreft får. Som ved Hodgkins sykdom oppstår også denne sykdommen i lymfeknuter og i milten, men i 40-50 prosent av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer – beinmarg, hud, mage eller tarmsystem.
Ved både Hodgkins og non-Hodgkins finnes det flere undergrupper av krefttyper.
I 95 prosent av tilfellene vet man ikke årsaken til hvorfor lymfekreften oppstår, men forskning viser til noen mulige faktorer som kan spille inn: Mikrober (virus og bakterier), svekket immunforsvar, HIV-infeksjon, sjeldne medfødte sykdommer, leddgikt og andre autoimmune sykdommer, løsemidler, fargestoffer og sprøytemidler, samt i noen tilfeller arvelighet.
Vanlige symptomer på lymfekreft
- Hovne lymfeknuter
- Infeksjons- og blødningstendenser
- Smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
- Hoste eller pustebesvær
- Krafttap
- Hudkløe
- Nattesvette
- Feber
- Vektnedgang
- Endret avføringsmønster
Utredning lymfekreft
Ved mistanke om lymfekreft kan følgende undersøkelser være aktuelle:
- Klinisk undersøkelse
- Blodprøve
- CT eller PET/CT (avansert bildediagnostikk)
- Vevsprøve
- MR
- Ultralyd
- Benmargsprøve
Behandling av lymfekreft
De vanligste behandlingsformene som gis ved det offentlige sykehus for lymfekreft er cellegift og strålebehandling, men behandlingen avhenger av hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt.
Ved Hodgkins lymfom kombineres ofte strålebehandling og cellegift.
Ved non-Hodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etterpå.
Høydosebehandling med egen stamcellestøtte benyttes også i enkelttilfeller både ved Hodgkins og non-Hodgkins lymfom.
Prognose og veien videre
Det er relativt gode prognoser ved lymfekreft. Av de som rammes av Hodgkins lymfom blir nærmere 90 prosent av pasientene friske, mens overlevelsen ligger på mellom 70-75 prosent ved non-Hodgkins.
Noen har en langsomtvoksende sykdom som man ikke kan bli frisk av, men som man kan leve med i årtier.
Etter å ha fått en lymfekreftdiagnose må du i ettertid gå til jevnlige kontroller, hvor lymfekjertelstatus og undersøkelser av hjerte, lunger og magen vektlegges.
Det finnes over 30 typer lymfekreft, som kan oppstå i så å si hele kroppen. Sykdommen behandles med cellegift og stråling, og prognosene er gode.
I 2015 fikk 1216 personer konstatert lymfekreft i Norge. Denne sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller, som finnes overalt i kroppen. Det betyr at denne sykdommen kan oppstå så å si hvor som helst.
Ulike former for lymfekreft
Det finnes over 30 typer lymfekreft, og de deles inn i to hovedgrupper: Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom.
Hodgkins lymfom er svært sjelden, og rammer kun om lag 160 nordmenn i året. Denne er vesentlig lokalisert til lymfeknuter og milten. Hodgkins lymfom rammer ofte unge mennesker mellom 20-30 år – deretter faller risikoen fram til 50-årsalderen, når den stiger igjen.
Non-Hodgkins lymfom er den diagnosen de fleste som rammes av lymfekreft får. Som ved Hodgkins sykdom oppstår også denne sykdommen i lymfeknuter og i milten, men i 40-50 prosent av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer – beinmarg, hud, mage eller tarmsystem.
Ved både Hodgkins og non-Hodgkins finnes det flere undergrupper av krefttyper.
I 95 prosent av tilfellene vet man ikke årsaken til hvorfor lymfekreften oppstår, men forskning viser til noen mulige faktorer som kan spille inn: Mikrober (virus og bakterier), svekket immunforsvar, HIV-infeksjon, sjeldne medfødte sykdommer, leddgikt og andre autoimmune sykdommer, løsemidler, fargestoffer og sprøytemidler, samt i noen tilfeller arvelighet.
Vanlige symptomer på lymfekreft
- Hovne lymfeknuter
- Infeksjons- og blødningstendenser
- Smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
- Hoste eller pustebesvær
- Krafttap
- Hudkløe
- Nattesvette
- Feber
- Vektnedgang
- Endret avføringsmønster
Utredning lymfekreft
Ved mistanke om lymfekreft kan følgende undersøkelser være aktuelle:
- Klinisk undersøkelse
- Blodprøve
- CT eller PET/CT (avansert bildediagnostikk)
- Vevsprøve
- MR
- Ultralyd
- Benmargsprøve
Behandling av lymfekreft
De vanligste behandlingsformene som gis ved det offentlige sykehus for lymfekreft er cellegift og strålebehandling, men behandlingen avhenger av hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt.
Ved Hodgkins lymfom kombineres ofte strålebehandling og cellegift.
Ved non-Hodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etterpå.
Høydosebehandling med egen stamcellestøtte benyttes også i enkelttilfeller både ved Hodgkins og non-Hodgkins lymfom.
Prognose og veien videre
Det er relativt gode prognoser ved lymfekreft. Av de som rammes av Hodgkins lymfom blir nærmere 90 prosent av pasientene friske, mens overlevelsen ligger på mellom 70-75 prosent ved non-Hodgkins.
Noen har en langsomtvoksende sykdom som man ikke kan bli frisk av, men som man kan leve med i årtier.
Etter å ha fått en lymfekreftdiagnose må du i ettertid gå til jevnlige kontroller, hvor lymfekjertelstatus og undersøkelser av hjerte, lunger og magen vektlegges.
Ønsker du en vurdering av dine behandlingsmuligheter?
Ring Aleris Kreftsenter på 22 54 11 78 for en uforpliktende prat, eller send oss et kontaktskjema.
Ønsker du en vurdering av dine behandlingsmuligheter?
Ring Aleris Kreftsenter på 22 54 11 78 for en uforpliktende prat, eller send oss et kontaktskjema.
Priser hos onkolog
Pris
Konsultasjon 45 min
Pris
Second opinion
Pris
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Onkolog Øystein Flatebø lytter og ser hele deg – ganske enkelt en lege som er genuint opptatt av at du skal føle deg trygg og så bra som mulig, selv om du er syk. Da får man håp, og det er utrolig viktig. Han er veldig kunnskapsrik og oppdatert på det siste innen forskning og nye medisiner. Anbefales!
Legelisten-anmeldelse
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Onkolog Øystein Flatebø lytter og ser hele deg – ganske enkelt en lege som er genuint opptatt av at du skal føle deg trygg og så bra som mulig, selv om du er syk. Da får man håp, og det er utrolig viktig. Han er veldig kunnskapsrik og oppdatert på det siste innen forskning og nye medisiner. Anbefales!
Legelisten-anmeldelse