Hjernekreft/-svulst
Det finnes mange ulike typer hjernesvulster. Sykdomsforløpet og valg av behandling vil avhenge av hvilken type du har, og svulstens plassering.
Hjernesvulst er forholdsvis sjeldent, og forekommer like ofte hos kvinner som hos menn. I 2015 ble det registrert 937 nye tilfeller med kreft i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg).
Det finnes mange ulike typer hjernesvulster, og de deles inn etter hvilken celletype de minner mest om, hvor i hjernen de ligger og om de er godartede eller ondartede. Men fordi godartede hjernesvulster kan være dødelige på grunn av sin plassering, risikerer man at skillet mellom en godartet og en ondartet kunst blir kunstig.
Den vanligste kreftformen i hjernen er faktisk spredning fra andre kreftsvulster, men ellers er årsakene bak hjernesvulst i all hovedsak ukjent. Ioniserende stråling (røntgenstråling og stråling fra radioaktive stoffer) er en av få kjente miljøfaktorer.
Ved mistanke om hjernesvulst vil som regel MR av hodet være den første og mest effektive undersøkelsen til enten å påvise eller utelukke kreft. MR kan i tillegg karakterisere svulsten bedre enn andre metoder, og den kan derfor skille mellom diagnoser som kreft, infeksjon, karnøster og slag.
Vanlige symptomer på hjernekreft/-svulst
Symptomene ved hjernesvulst er svært avhengige av lokalisasjon, type og veksthastighet, men de mest vanlige er:
- Hodepine
- Kvalme og oppkast
- Svimmelhet og/eller balanseproblemer
- Synsforstyrrelser
- Epileptiske anfall
- Tale- og bevegelsesbesvær
- Unormal tretthet
- Hormonforstyrrelser
- Kognitive vansker
- Utredning av hjernekreft
Utredning av hjernekreft/-svulst
- Klinisk undersøkelse
- MR
- Eventuelt supplerende CT av lunger og magen for å vurdere om hovedsvulsten sitter et annet sted enn i hjernen
Behandling av hjernekreft
Hvilken behandling som gis avhenger av svulsttype, beliggenhet og svulstens størrelse. I tillegg er det viktig å velge behandlinger som personen tåler: Det som er en effektiv og god behandling for unge og friske, kan for eldre og svekkede være en påkjenning.
Såfremt det er mulig vil målet med behandlingen være å forsøke å helbrede sykdommen, men i noen tilfeller er det kun aktuelt med lindrende behandling.
Vanlige behandlingsformer er kirurgi, strålebehandling og cellegift – disse kan brukes hver for seg eller i kombinasjon.
Prognose og veien videre
Utviklingen ved et sykdomsforløp med hjernekreft/-svulst vil variere avhengig av hvilken type svulst du har og hvor den sitter. Etter at svulsten er fjernet blir noen helt friske, mens andre får komplikasjoner som synsforstyrrelser, epileptiske anfall, tale- og bevegelsesbesvær eller psykiske forandringer.
Kontroller etter behandling tilpasses den enkelte, og i de tilfeller hvor du opplever seneffekter, kan det være hensiktsmessig å oppsøke spesiell hjelp for disse. Det er også nødvendig å være åpen og søke støtte hos de rundt deg.
Ønsker du en vurdering av dine behandlingsmuligheter?
Ring Aleris Kreftsenter på 22 54 11 78 for en uforpliktende prat, eller send oss et kontaktskjema.