Om operasjon er aktuelt ved spinal stenose, avhenger av flere faktorer. Symptomene dine, hvor mye plagene påvirker hverdagen og effekten av annen behandling er ofte viktigere enn hva MR-bildene alene viser. Her får du en oversikt over hva som inngår i vurderingen.
Spinal stenose betyr at det er blitt trangere plass for nerver i ryggkanalen eller der nervene går ut fra ryggraden. Tilstanden er vanligst i korsryggen og blir vanligere med økende alder. Noen har spinal stenose uten plager, mens andre får smerter, nummenhet, prikking eller svakhet i bena.
For mange kan symptomene håndteres uten operasjon. Operasjon vurderes først når symptomene er så uttalte at de går utover funksjon og livskvalitet, og når det er sannsynlig at forsnevringen på MR forklarer plagene.
Spinal stenose er en innsnevring av ryggkanalen eller nerveutgangene. Forsnevringen kan skyldes aldersrelaterte forandringer i mellomvirvelskiver og små ledd, fortykkede leddbånd eller beinpåleiringer.
Når nervene får mindre plass, kan det oppstå smerter, nummenhet eller svakhet i ett eller begge ben. Et typisk trekk ved lumbal spinal stenose er nevrogen claudicatio: smerter, tyngdefornemmelse eller ubehag i bena som kommer eller blir verre ved gange eller ståing, og som ofte lindres når man setter seg eller bøyer seg fremover.
Nei. MR-funn alene er ikke nok til å anbefale operasjon. Vurderingen bygger på symptomene dine, hvor mye plagene påvirker hverdagen, og hva undersøkelsene viser. Ikke-kirurgisk behandling kan blant annet innebære tilpasset aktivitet og trening, fysioterapi, smertelindring og andre tiltak som vurderes individuelt.
Kirurgi kan bli aktuelt når symptomene er betydelige og vedvarende, særlig når gangfunksjon og livskvalitet er tydelig påvirket, og det er samsvar mellom symptomene og funnene på MR eller annen bildediagnostikk.
Når det er riktig å vurdere operasjon, varierer fra person til person. En vurdering hos ryggkirurg kan være aktuell dersom du opplever flere av følgende:
Opplever du ny eller økende kraftsvikt i benet, bør du kontakte lege for vurdering. Hvor raskt dette bør vurderes, avhenger blant annet av hvor uttalt og raskt utviklende kraftsvikten er og hvilke andre symptomer som foreligger.
Nyoppståtte problemer med å kontrollere urin eller avføring, nummenhet i skrittet/sadelområdet eller raskt økende betydelig kraftsvikt kan være tegn på alvorlig nervepåvirkning. Slike symptomer krever rask medisinsk vurdering.
Ved akutte eller raskt forverrede symptomer bør man ikke vente på en planlagt rutinekontroll.
Utredningen starter vanligvis med en gjennomgang av sykehistorien og en undersøkelse hos lege. Legen vurderer blant annet smerteutbredelse, gangfunksjon, kraft, følelse, reflekser og hvordan symptomene påvirkes av aktivitet og kroppsstilling.
MR brukes når det er behov for å avklare årsaken til symptomene eller planlegge behandling.
Målet med kirurgi er vanligvis å gi nervene bedre plass. Ved en dekompresjonsoperasjon fjernes eller reduseres strukturer som bidrar til forsnevringen, slik at nervene avlastes.
Hvilken operasjon som eventuelt anbefales, avhenger av hvor stenosen sitter, hva som forårsaker den, om det samtidig foreligger instabilitet eller andre forandringer, og hvilke symptomer du har.
Resultatet av operasjonen avhenger blant annet av hvilke symptomer du har og hvor uttalte de er. Hos pasienter med symptomgivende lumbal spinal stenose kan dekompresjon gi bedring i blant annet bensmerter og funksjon.
Det er samtidig viktig å ha realistiske forventninger. Operasjon fjerner ikke nødvendigvis alle ryggsmerter eller aldersrelaterte forandringer. Målet er først og fremst å behandle den delen av symptomene som faktisk skyldes nervekompresjonen.
Som ved all kirurgi finnes det risiko for komplikasjoner. Den konkrete risikoen avhenger blant annet av alder, andre sykdommer, tidligere operasjoner, hvilken type inngrep som planlegges og hvor omfattende operasjonen er.
Før en eventuell operasjon bør du få informasjon om forventet effekt, mulige komplikasjoner, tiden etter inngrepet og hvilke alternativer som finnes.
Spinal stenose er ofte knyttet til degenerative forandringer som utvikler seg over tid. Det betyr ikke at alder alene avgjør om du bør opereres. Den samlede helsetilstanden og hvor mye symptomene påvirker hverdagen er viktigere.