Innspill til høring: NOU 2026:2 Politikk for nye generasjoner
Vi i Aleris takker for muligheten til å gi innspill til høringen av NOU 2026:2 Politikk for nye generasjoner.
Vi i Aleris takker for muligheten til å gi innspill til høringen av NOU 2026:2 Politikk for nye generasjoner.
Publisert på regjeringen.no 11.08.26
Av: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris
Aleris er Norges ledende private helseforetak. Ved Aleris Fertilitet hjelper vi par og
enslige med å realisere drømmen om barn. Vi har landets største private
kompetansemiljø innen gynekologi og kvinnehelse og har også et bredt helsetilbud til menn i alle livets faser.
I vårt høringssvar gir vi innspill på hvordan tilgang på fertilitetsbehandling og andre
helsetjenester kan virke inn på par og enkeltpersoners evne til å få barn – som igjen kan påvirke fødselstallene. Vi støtter derfor NOU-ens anbefaling om at tilbudet bør styrkes.
Fertilitet er nært knyttet til alder, spesielt for kvinner. Når par og single starter relativt sent med å få barn, som er vanlig i dag, innebærer det at et begrenset tidsvindu blir smalere.
For par og single som har problemer med å bli gravide, er tidsfaktoren viktig. Det er derfor svært uheldig at ventetiden for utredning og behandling av ufrivillig barnløshet kan være svært lang i den offentlige helsetjenesten. I dag er ventetiden opp mot 44 uker for oppstart IVF-behandling, dvs. nesten 11 måneder. Nåløyet er også trangt. I det offentlige gis det i utgangspunktet ikke behandling når kvinner har kommet i 40-årene.
Ser man på hele forløpet, dvs. fra når paret slutter med prevensjon og forsøker å bli gravide, til de rent faktisk starter behandling i den offentlige helsetjenesten, kan det gå to år, i flere tilfeller også lengre tid:
Ett års prøveperiode: For å bli vurdert som aktuell for fertilitetsbehandling i den offentlige helsetjenesten, skal man som hovedregel ha prøvd aktivt i et helt år.
Lang ventetid for utredning og behandling: Det er altså først etter 12 måneder man blir aktuell for å bli vurdert for hjelp i den offentlige helsetjenesten.
For kortest mulig ventetid, er anbefalingen ofte å gjennomføre den innledende utredningen hos avtalespesialist i gynekolog. Dessverre er ventetidene for time hos avtalespesialister innen fødsels- og kvinnesykdommer ofte lange.
Eksempel: For å få time hos en gynekolog med offentlig avtale i Helse Sør-Øst, risikerer kvinner å vente opp mot 39 uker (kilde: www.helse-sorost.no, 08.07.26).
Dersom gynekologisk undersøkelse, blodprøver av kvinnen og sædprøve av mannen dokumenterer at det er behov for behandling, vil paret bli henvist til en av de seks offentlige behandlingsstedene for fertilitetsbehandling i spesialisthelsetjenesten. Pr. 8. juli 2026 var ventetiden opp mot 33 uker for utredning og opp mot 44 uker, dvs. nesten 11 måneder, for oppstart behandling.
Dersom paret er fullstendig utredet hos gynekolog og all nødvendig informasjon er mottatt, kan paret tilbys behandling etter første konsultasjon i spesialisthelsetjenesten. Hvis det mangler opplysninger om mannen og/eller kvinnen, må disse innhentes og behandlingen må utsettes. Ved behov for sæd fra donor, enten pga. sædkvaliteten til mannen eller fordi kvinnen får barn alene, kan det også forsinke oppstart av behandlingen.
Muligheten til få barn henger nært sammen med alder, spesielt for kvinner. Når det kan gå to år eller mer fra man har bestemt seg for å bli foreldre, til man kan starte
fertilitetsbehandling i den offentlige helsetjenesten, er det svært uheldig både for de som ønsker seg barn, og for et samfunn som er tjent med en høyere fødselsrate.
Private som Aleris Fertilitet har ikke ventetid. Hos oss kan par og single får hjelp med en gang av et erfarent og dedikert team som kombinerer høy faglig kompetanse med moderne teknologi og omsorg. Ledig privat kapasitet bør derfor nyttiggjøres slik at tilgang på helsetjenester ikke begrenser par og enkeltpersoners mulighet til å få barn.
Noen helseutfordringer krever tilleggsbehandlinger. Det gjør også utfordringer knyttet til fertilitet. Hos enkelte kvinner kan årsaken til infertilitet blant annet skyldes myomer (muskelknuter), cyster i eggstokkene, polypper i livmorhulen eller endometriose. Hos menn kan nedsatt sædkvalitet skyldes en varicocele (utvidelse av blodkar i pungen).
Ved mistanke om at ikke oppnådd graviditet skyldes tilstander som krever operasjon, vil en kvinne henvises videre til inngrep på sykehuset. En titt på ventetidene illustrerer hvorfor ventetiden kan bli lang. Pr. 8. juli (2026) var eksempelvis ventetidene for undersøkende kikkhullsoperasjon (laparoskopi) og fjerning av cyste på eggstokk opp mot 86 uker.
Lang ventetid for time hos gynekolog og andre spesialister, lange operasjonskøer og for lite fokus på verdien av forebyggende helsehjelp kan virke inn på par og singles mulighet til å få barn.
I dag kjøper eksempelvis ikke den offentlige helsetjenesten privat kapasitet innen
gynekologisk kirurgi og undersøkelser som de gjør på andre områder – til tross for at ventetidene er svært lange. Både ut ifra et forebyggende helseperspektiv og for å påvirke par og singles mulighet til senere å få barn, burde lange offentlige ventelister blitt kortere gjennom kjøp av privat behandlingskapasitet. På Aleris har vi har vi både kompetanse og kapasitet til å avhjelpe.
I inneværende år får pasienter frikort for helsetjenester (behandling, medisiner osv.) etter over 3 278 kroner i godkjente egenandeler. Terskelen for å få dekket utgifter til legemidler til fertilitetsbehandling er vesentlig høyere. Beløpsgrensen for egenbetaling er satt til 21 508 kroner.
Par og single må legge ut for innkjøp av medikamenter selv, og kan i etterkant søke om å få dekket medisinutgifter som overstiger egenandelen. I gjennomsnitt bruker man ca. 10 000 i medisiner på ett IVF-forsøk. Mange må igjennom flere forsøk.
For single kvinner - som ikke har noen de kan dele utgiftene med, kommer også kostnader til donorsæd i tillegg til selve IVF-behandlingen, når behandlingen skjer i den private helsetjenesten. For én IVF-behandling koster donorsæd rundt 8000-10 000 kroner.
At den økonomiske barrieren for helsehjelp er så høy, fremstår som urimelig da det er godt dokumenter at paret eller kvinnen har behov for medisinsk hjelp for å kunne få barn.
IVF-behandling er et målrettet medisinsk tiltak for å hjelpe par og enslige som har
problemer med å få barn, være seg om den skjer i den offentlige eller private delen av helsetjenesten. Gjennom å senke taket for refusjon av legemidler til IVF-behandling vil fertilitetspasienter i større grad likestilles med andre pasientgrupper. Vi er ikke kjent med andre pasientgrupper med så høy egenandel i norsk helsetjeneste. Det bør også vurderes økonomiske støtte til donorsæd for single når de må betale for dette selv.
Tiltak som kan bidra til å øke fødselstallene har stor verdi både for enkeltpersoner og for oss som samfunn. I dag står kapasiteten i den offentlige helsetjenesten i veien for par og enkeltpersoners mulighet til å realisere drømmen om barn.
Vi har allerede lange behandlingskøer – og vi vet at behovet for helsetjenester ikke blir mindre i årene som kommer. Sett i lys av dette vurderer vi det som lite realistisk at den offentlige helsetjenesten selv vil ha tilstrekkelig kapasitet til å styrke tilbudet til ufrivillig barnløse.
Vi i Aleris har både kompetanse og kapasitet til å avlaste den offentlige helsetjeneste, en kapasitet som bør nyttiggjøres for enkeltindividers og samfunnets beste også innen fertilitetsutredning og fertilitetsbehandling.
Vennlig hilsen
Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris