Publisert i Stavanger Aftenblad, 18. november 2026
Av Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris
I Aleris behandler vi pasienter på vegne av de offentlige sykehusene, men stadig flere pasienter kommer til oss direkte og betaler selv eller bruker helseforsikringen sin. De velger Aleris på grunn av den høye kvaliteten på tjenesten og fordi de ikke ønsker å stå i offentlig behandlingskø. Felles for dem alle er at de er vanlige folk med et helseproblem. De er statsansatte, håndverkere, bønder og sykepleiere. Noen er ansatt i oljenæringen, andre jobber i barnehage. Er det et problem at de velger å få behandling hos Aleris eller andre private?
Jeg mener nei. Ikke overraskende, kanskje, men her er noen gode grunner til å ha et privat alternativ også i helsetjenesten:
Økt kapasitet og redusert sykefravær
Den offentlige helsetjenesten står i store utfordringer, som ikke vil bli mindre i årene som kommer, blant annet fordi vi får stadig flere eldre og strammere offentlige budsjetter. Selv om helseminister Vestres «Ventetidsløfte» har bidratt til å redusere offentlige ventetider, er det på mange fagområder fortsatt rekordlange behandlingskøer, opp mot 572 uker på Stavanger universitetssykehus (SUS). I dag har 900.000 nordmenn privat helseforsikring, og, som Øvrebekk riktig skriver, bruker halvparten av dem forsikringen til én eller flere behandlinger i året. Tenk om vi skulle nektet dem å bruke forsikringen – og dermed plusse på ytterligere 450.000 pasienter til den offentlige køen der allerede 200.000 pasienter venter på behandlingen de trenger? Og tenk hva kostnadene for samfunnet og den enkelte pasient vil være om bare 10 % av dem er sykemeldt mens de venter på behandling? Norge ligger allerede på verdenstoppen i sykefravær – og vi mangler arbeidskraft på mange områder.
Forsikringsselskapene, som ofte gir oss fem dagers frist til å gi pasienten et helsetilbud, finansierer kun medisinsk indisert behandling, altså behandlinger pasienten trenger og som også gis ved offentlige sykehus. Et viktig unntak fra denne regelen er kreftbehandling som av kostnadshensyn ennå ikke er tilgjengelig i den offentlige helsetjenesten.
Økt rekruttering
Framtidig mangel på helsepersonell kan være et argument mot private helsetjenester, mener Øvrebekk. Jeg mener snarere tvert imot: For å sikre nok helsepersonell til å utføre oppgavene, må vi framfor alt skape gode arbeidsplasser som gjør det attraktivt å søke seg til helseutdanningene og å bli i yrket. Og helsepersonell er som alle oss andre: De ønsker mulighet til selv å velge hvor de vil jobbe og anledning til å veksle mellom ulike typer arbeidsgivere gjennom yrkeslivet. Noen vil ønske å kombinere offentlige og private oppdrag. Stadig flere tenker «alt til sin tid» – med en del av karrieren i det offentlige, en annen i det private. Ved å åpne for dette, vil vi beholde helsepersonell i helseyrkene. Jeg mener det er et langt større problem at 17.000 sykepleiere har forlatt yrket, enn at 350 sykepleiere gjør en god jobb for pasientene som kommer til Aleris.
Mer effektiv bruk av ressursene
Viktigere enn hvor helsepersonellet jobber, er hvor mange pasienter vi klarer å hjelpe med de ressursene vi har. Leger og sykepleiere som jobber hos oss i tillegg til sitt offentlige virke, forteller at de hjelper mer enn dobbelt så mange pasienter i løpet av en arbeidsdag her, sammenlignet med i det offentlige. Så kan det være mange årsaker til det, men det bør definitivt ikke være en grunn til å legge ned det private alternativet. Vi har ikke råd til å bruke verdifull legekompetanse på administrative tidstyver eller leting etter et ledig behandlingsrom. Mang en delegasjon fra offentlige sykehus, også fra SUS, har vært på besøk hos oss for å studere hvordan vi drifter våre helsetjenester. Mobilitet mellom offentlige og private arbeidsgivere kan også gi grobunn for erfaringsutveksling og dermed være verdifullt i seg selv.
Beredskap
I helseberedskapsmeldingen slår regjeringen fast at private aktører er en avgjørende del av samfunnets samlede beredskapsressurser. Erfaringene fra koronapandemien viser at private som Aleris representerer viktig fleksibilitet og ekstra kapasitet når kriser inntreffer. I Aleris bidro vi med koronatesting og vaksinasjon der kommunene selv ikke hadde nok kapasitet, og under – og i tida etter – pandemien bidro vi med å utføre planlagt pasientbehandling som de offentlige sykehusene selv måtte nedprioritere til fordel for akuttbehandling og beredskap. Det hadde ikke vært mulig hvis vi ikke hadde livets rett og en etablert rolle også i forkant av pandemien.
En urolig verden krever at vi sikrer fleksibilitet som gjør oss mindre sårbare – og at vi samarbeider mer, ikke mindre.