Svangerskapskontroll med ultralyd

Vi kan følge opp både mor og fosters helse gjennom hele svangerskapet. Du trenger ingen henvisning for å komme til våre gynekologer.

Tidlig ultralyd i svangerskap

I dag får alle norske kvinner tilbud om ultralyd ved offentlig sykehus mellom uke 17 og 19. Likevel velger stadig flere å gå privat for en kontrollundersøkelse i starten av svangerskapet – en tidlig ultralyd.

Det er flere medisinske fordeler med tidlig ultralyd, blant annet vil man kunne utelukke svangerskap utenfor livmoren og blæremola. Jo tidligere man tar ultralyd, desto mer presis kan man regne ut svangerskapslengde og termindato. Tidlig ultralyd er også viktig for å oppdage tvillinger/flerlinger, og hvorvidt disse deler morkake og fosterhinner, noe som gir økt komplikasjonsrisiko.

Det er også mange som kommer til oss relativt raskt etter en positiv graviditetstest, rett og slett for å få en bekreftelse fra lege på at de virkelig er gravide. Noen har kanskje opplevd spontanabort eller komplikasjoner i tidligere svangerskap, og ønsker derfor litt ekstra oppfølging.

Vi tilbyr ikke fosterdiagnostikk hos Aleris.

Her kan du lese om hva gynekologen kan undersøke med ultralyd i de ulike ukene av svangerskapet

Alt du lurer på om tidlig ultralyd

Du trenger ingen henvisning for å ta en tidlig ultralyd, og du kan ta den når du vil fra og med uke 6. En eventuell partner er hjertelig velkommen til å bli med inn til gynekologen.

Ved en tidlig ultralyd benytter gynekologen en innvendig ultralydprobe som sender bilde av fosteret til en liten tv-skjerm. Etter uke 11 kan man bruke en utvendig probe som føres over magen. Dersom kvinnen ikke ønsker en innvendig ultralyd kan vi tilby utvendig ultralyd også tidligere enn uke 12, men bildene vil være av dårligere kvalitet enn de vi tar med innvendig probe. En tidlig ultralyd er ikke smertefullt.

Ønsker du å få med bilder hjem av fosteret?

Underveis i ultralydundersøkelsen forsøker vi å ta noen gode bilder av fosteret. Dersom du ønsker, kan vi printe disse ut til deg.

Hva kan man se på tidlig ultralyd?

Det er viktig å skille mellom ultralyden som gjøres så tidlig som rundt uke 6-8, og den tidlige ultralyden som gjøres rundt uke 12.

Uke 6 i svangerskapet:

Rundt uke 6 kan gynekologen se om det er liv, fastslå hvor mange fostre det er, samt bekrefte svangerskapslengden. Legen vil kunne utelukke svangerskap utenfor livmoren eller blæremola. Er du kortere på vei enn 6 uker, kan det være for tidlig å se hjerteslagene. Kommer du så tidlig som dette tar gynekologen en kontrollblodprøve, og anbefaler deg å komme tilbake for en ny ultralyd om ca. 2 uker.

Uke 11-14 i svangerskapet:

Nå er alle organene ferdig dannet, og risikoen for spontanabort er kraftig redusert. Nå kan gynekologen se mye mer enn i uke 6. Fosteret er omtrent 45-84 mm langt fra isse til rumpe, og ser ut som et lite menneske. Det har øyne, nese og munn. Det er anlegg for tenner i gommene. Vi kan også se skallen, to hjernehalvdeler, samt kropp og ansikt i profil. I noen tilfeller er det mulig å se magesekk og urinblære.

Dette er også et godt tidspunkt for å ta en NIPT-test, dersom du ønsker det.

Vi kan også se morkakens plassering i livmoren og fostervannsmengde. En blodstrømsmåling av blodåren som forsyner livmoren og morkaken med blod, arteria uterina, kan bidra til å identifisere kvinner som har økt risiko for svangerskapsforgiftning.

Når kan det være særlig nyttig å ta ultralyd tidlig i svangerskapet?

En tidlig ultralyd kan bidra til at svangerskapet ditt gjennomføres med lavest mulig risiko. Her lister vi opp faktorer som taler for at du bør ta en tidlig ultralyd:

Dersom du opplever blødninger eller har andre symptomer som smerter, murring, kvalme, utflod. Dette trenger ikke betyr at noe er galt, men det kan være greit å få det sjekket, slik at du ikke bekymrer deg unødvendig.
Dersom du ble gravid ved hjelp av IVF
Hvis du hadde uregelmessig menstruasjon før graviditet (da kan det være vanskelig å vite hvor langt du har kommet i svangerskapet uten å ta ultralyd)
Ved kronisk sykdom hos mor, som f.eks diabetes, høyt blodtrykk eller autoimmun sykdom, eller dersom det foreligger andre kjente risikofaktorer.