Inkontinens

Lider du av urininkontinens? Har du vansker med å holde på vannet og lekker urin? Dette er for mange et stort sosialt handicap. Inkontinens kan avhjelpes med bekkenbunnstrening, medisin eller en liten operasjon. Det er derfor ingen grunn til å leve med en forringet livskvalitet.

Urininkontinens kan skyldes flere ting, men oftest dreier det seg enten om stressinkontinens, tranginkontinens eller en kombinasjon. Inkontinens rammer typisk kvinner fra 40 år og oppover.

Nyhet ved Aleris Frogner:

Bulkamid - injeksjonsbehandling mot stressinkontinens

Ved mindre grad av urinlekkasje kan Bulkamid være en meget god behandling mot stressinkontinens. Bulkamid er et volumøkende fyllstoff som injiseres i urinrørets vegger. Dette øker støtten rundt lukkemekanismen i urinrøret og gir bedre kontroll når du hoster, ler, trener eller endrer stilling. Bulkamid-behandling er et raskt inngrep, og pasienten vil kun har behov for lokalbedøvelse. Om behandlingen ikke stopper urinlekkasjen anbefales det TVT-operasjon. Gynekologen vil under konsultasjon vurdere hvilken behandling som er best for pasienten.

Tranginkontinens

Tranginkontinens er karakterisert ved en plutselig sterk vannlatingstrang, som du ikke selv kan kontrollere. Oftest rekker man ikke frem til toalettet, før vannlatingen begynner. Det er sjeldent noen konkret årsak til lidelsen. Den behandles ofte med en kombinasjon av medisin og bekkenbunnstrening.

Stressinkontinens

Stressinkontinens er den vanligste formen for urininkontinens. I Norge er det rapportert plager med urinlekkasje hos 30 % av alle voksne kvinner, og stressinkontinens utgjør 50 % av alle disse lekkasjene.

Stressinkontinens kjennetegnes av ufrivillige, små lekkasjer av urin når man hoster, ler, løfter tung og nyser, eller ved andre aktiviteter eller bevegelser der man strammer bukpressen/magemuskulaturen.

Lekkasjen skyldes som oftest at muskler, sener, nerver og vev i bekkenbunnsområdet som omgir urinblæren og urinrøret har blitt svekket. Graviditet, fødsel, kirurgi, overvekt, kronisk forstoppelse, kronisk hoste, overgangsalder og aldring er blant forhold som kan bidra til utvikling av stressinkontinens.

Vi vet at det finnes mørketall vedrørende kvinner som lider av behandlingstrengende stressinkontinens i Norge. Mange kvier seg for å snakke om dette og løser lekkasjeproblemet selv ved å skaffe seg bind eller bleier og planlegge alle aktiviteter slik at lekkasje aldri blir synlig. Kvinner som oppsøker oss med slike plager får grundig utredning for å kartlegge hva slags inkontinens det er snakk om, og så finner vi en behandlingsform som passer.

Det finnes gode hjelpemidler og behandlinger man kan forsøke, og mange kan oppnå tilfredsstillende resultat med konservativ behandling, slik som f.eks bekkenbunnstrening. Hjelper ikke disse tiltakene kan du komme plagene til livs med et kirurgisk inngrep, oftest en TVT-operasjon. Dette tilbyr vi ved Aleris på Frogner og Hinna Park, Stavanger.

TVT-operasjon ved stressinkontinens

Hvem er egnet for en TVT-operasjon?

Kvinner som har lekkasjeproblemer ved hoste og bevegelser, og som ikke har hatt ønsket effekt av bekkenbunnstrening og andre hjelpemidler, vil ofte ha god effekt av et slikt inngrep.

Forundersøkelse/utredning

For å avgjøre om du kan ha nytte av TVT-operasjon blir du undersøkt av gynekolog, samt at du gjennomgår en urodynamisk utredning ved uroterapeut på urologisk poliklinikk. Du vil få en samtale med legen som skal operere deg på selve operasjonsdagen. Du får da utfyllende informasjon om selve behandlingsforløpet, og det informeres om mulige bivirkninger og komplikasjoner.

Om operasjonen

Operasjonen foregår i lokalbedøvelse og tar omtrent 1 time. Du vil kunne reise hjem i løpet av 1-2 timer etter operasjonen.

Selve inngrepet foregår ved at slimhinnen i skjeden åpnes 2 centimeter under urinrøret. Et implantat (flettet Prolen kunststoffbånd) føres inn med en nål på begge sider av urinrøret. Det føres opp bak skambenet, slik at det blir liggende som en støtte for urinrøret. Mens du hoster tilpasser operatøren båndet. Snittet i skjedeveggen syes med tråd som forsvinner av seg selv. På magen over skambenet vil det bli 2 små snitt som lukkes med sårtape. Sårtapen kan du la sitte i 10 dager, men du kan dusje etter to dager. La sårtapen lufttørkes før du setter på nye bandasjer.

Etter operasjonen skal du kunne late vannet uten problemer. En sjelden gang kan Prolen-båndet bli litt stramt, og du kan da få problemer med å late vannet. Hvis dette skjer er det viktig at du kontakter sykehuset/operatør. Urinblæren må da tømmes, ved at man fører et tynt kateter opp gjennom urinrøret til blæren. Blæren tømmes, og kateteret fjernes. Hvis problemet med å tømme blæren fortsetter, kan det være nødvendig med operativ behandling for å slakke båndet.