Prevensjon
Det er mange ulike prevensjonsmetoder å velge mellom. Våre gynekologer veileder deg gjerne, slik at du finner en type prevensjon som er tilpasset din seksualitet, livsstil og livsfase. Du får en kort innføring i de ulike typene av prevensjon som finnes på det norske markedet.
Spiral
Spiralen er formet som en T, og laget av plast. Denne settes inn i livmorhalsen av lege eller jordmor. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen. Det finnes to typer: Kobberspiral som påvirker forholdene i livmoren slik at befruktning hindres, og hormonspiral, som inneholder gestagen og gjør slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller.
Risikoen for graviditet er 0,3-1 % med kobberspiral, 0-0,2 % med hormonspiral. Spiralen kan sitte inne i fem år før den må skiftes. Sitter den riktig skal verken du eller partner merke noe til den. Noen opplever litt plager ved innsetting og smerter i rygg og underliv. Kobberspiralen kan gi økt menstruasjonsblødning.
P-piller(kombinasjonspiller)
Disse pillene inneholder både gestagen og østrogen, og forutsatt at de tas regelmessig er disse blant de sikreste prevensjonsmetodene. P-piller gir stort sett regelmessige og forholdsvis små blødninger. Som regel vil bruk av p-piller redusere eller fjerne menstruasjonssmerter. Du kan også forskyve eller hoppe over menstruasjonen ved å gå direkte over på nytt brett uten opphold.
Det er en liten økning i faren for å få blodpropp ved bruk av p-piller, men er du frisk, normalvektig og ikke-røyker er risikoen veldig lav. Faren for blodpropp er forøvrig høyere hvis du blir uønsket gravid og må ta abort. Du er mest utsatt for å få bivirkninger, da spesielt blodpropp, i oppstartsfasen. Det er derfor ikke lurt å stadig gå av og på p-piller, da du får "oppstartsrisikoen" igjen og igjen.
Mini-pille
Minipillen inneholder kun hormonet gestagen og forebygger graviditet på samme måte som p-piller, men er ikke like sikker.
Du må ta minipillen regelmessig til samme tid hver dag. Dersom tablettinntaket en enkelt gang forskyves med mer enn tre timer, anbefales det å bruke kondom i tillegg den første uken etterpå. Mensen kommer uregelmessig til å begynne med, men forsvinner ofte helt etter hvert. Minipiller øker ikke blodproppfaren, og kan derfor brukes av de som av ulike årsaker ikke kan bruke prevensjonsmidler som inneholder østrogen.
P-piller uten østrogen
Mange bruker p-piller uten østrogen etter fødsel. Du skal ikke bruke østrogenholdig prevensjon når du ammer, da dette hormonet påvirker produksjonen av brystmelk. Når du har født er du også mer utsatt for å få blodpropp, og, uavhengig av om du ammer eller ikke, bør du vente noen uker med østrogener.
I motsetning til minipille er p-pille uten østrogen like sikker som vanlig p-pille.
P-stav
P-stav blir spesielt brukt av mange unge. Den settes inn rett under huden på innsiden av overarmen. Det kan være lurt å prøve med p-piller uten østrogen først, for å se om man småblør. Gjør man det, er sjansen stor for at det blir tilfelle også ved p-staven, og da kan man vurdere noe annet. P-staven kan være et fint prevensjonsmiddel for eksempel for de som ofte glemmer tabletter, eller jobber skift.
P-sprøyte
Du beskyttes ved at du får satt en sprøyte hver tredje måned. Mange kvinner er blødningsfrie med denne metoden. Pga. økt fare for beinskjørhet er det imidlertid ikke anbefalt å gå på p-sprøyte over lengre tid. Det kan ta tid å komme tilbake i syklus ved prevensjonsstopp.
P-plaster
Bruker du p-plaster får du jevn tilførsel av hormoner hele tiden. Det er enkelt å bruke, og det skiftes én gang i uken. Det skal plasseres et sted på overkroppen eller på rumpen. Plasteret sitter godt fast, og det er derfor problemfritt å trene og bade.
P-ring
P-ringen er en myk plastring som skal settes inn i skjeden, hvor den ligger og jevnt avgir hormoner i små doser. Du kan lett sette den inn og ta den ut selv, og ved riktig bruk vil verken du eller partneren din merke noe til den. Ringen skal være inne i tre uker, deretter tas den ut en uke, du vil da få en blødning.
Kondom
Eneste prevensjonsmetode som i tillegg til ufrivillig graviditet også beskytter mot kjønnssykdommer.
Kondomet er laget av tynn gummi, og skal rulles på penis når den er stiv. Det hindrer sædceller, virus og bakterier i å komme dit de ikke skal. Det finnes mange forskjellige typer kondomer, både når det gjelder størrelse, smak, utforming etc. Det finnes latexfrie kondomer for de som er allergiske.
Sterilisering
For kvinner innebærer sterilisering en kikkhullsoperasjon i full narkose, mens det for menn er snakk om en liten operasjon i lokalbedøvelse. Det vanligste er derfor at mannen steriliserer seg.
Sterilisering hos kvinner foregår ved at egglederne kuttes over. Dermed forhindres egg fra kvinnens eggstokk å komme frem til livmoren, og det blokkerer sædceller fra å passere via egglederne til egget. Metoden regnes som helt sikker prevensjon.
Bestill time hos gynekolog
Finn en tid som passer for deg.
Vi har kort ventetid!
Dette må du vite om tidlig ultralyd
Tidlig ultralyd blir stadig mer populært. Men hvor mye kan man faktisk se ved en slik tidlig undersøkelse?
Dette må du vite om celleforandringer
Mange kvinner blir bekymret om celleprøven viser celleforandringer. Men hva betyr det, og hva gjør gynekologen om du får påvist celleforandringer?
Slik kommer du deg lettere gjennom overgangsalderen
Her får du gynekologens beste råd mot plagene – og når du bør oppsøke lege.
Urinlekkasje - et skjult kvinneproblem
Til tross for at så mange rammes er det svært mange kvinner som kvier seg for å ta tak i problemet.
Myter og fakta om mensen, syklus og prevensjon
I denne artikkelen vil vi oppklare myter og gå i dybden av hva som skjer i kvinnekroppen under menstruasjonen.
- Jeg er svært takknemlig for at legen ga meg streng beskjed om å få tatt en gynekologisk undersøkelse
Gro ble minnet på at hun burde ta en gynekologisk undersøkelse og celleprøve, da det var lenge siden sist.