I Norge er det Bioteknologiloven som regulerer assistert befruktning. Den trådde i kraft i 2004, og ble sist oppdatert i 2020. Formålet med denne loven er «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn hvor det er plass til alle».

Bioteknologiloven omfatter både inseminasjonsbehandling og befruktning utenfor kroppen. Loven stadfester at behandlingsformene skal være godkjent av Helsedirektoratet, og at sykehus/klinikker som tilbyr fertilitetsbehandling må være godkjent etter bioteknologiloven og etter celleforskriften.

Egg- og sæddonasjon i Norge

I lang tid var det kun mulig for heterofilt gifte eller samboende par å søke assistert befruktning. I 2009 ble det tillatt for lesbiske par å benytte donorsæd, og i 2020 fikk også enslige kvinner rett til slik behandling. Samme år ble det også tillatt med eggdonasjon her til lands.

Et par kan benytte sine egne kjønnsceller til assistert befruktning, eller de kan bruke donorsæd eller donoregg. Å bruke både donorsæd og donoregg i samme behandling, såkalt dobbeltdonasjon, er ikke lov i Norge. Det finnes et unntak for lesbiske par, der kan en kvinne donere egg til sin kvinnelige partner. Dette kalles partnerdonasjon.

Anonym donasjon av egg og sæd er ikke tillatt i Norge. Barn som er født etter assistert befruktning med donorsæd eller donoregg har rett til å få vite donors identitet når vedkommende har fylt 15 år.

Surrogati og embryodonasjon er ikke tillatt i Norge.

Barneomsorgsattest

Kvinner og par som søker assistert befruktning må innhente en barneomsorgsattest fra politiet før de kan godkjennes for behandling. Fertilitetslegen må også foreta en vurdering av kvinnens eller parets omsorgsevne, der både medisinske og psykososiale aspekter vektlegges. 

Nyttige linker:

Bioteknologiloven

Helsedirektoratets temaside om assistert befruktning