Diabetes type 2

Hormonet insulin lages i bukspyttkjertelen, og sørger for at sukkerstoffer fra maten kommer inn i kroppens celler og omdannes til energi. Diabetes type 2 er en kronisk stoffskiftesykdom der kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Ca. 4 % av befolkningen har diabetes type 2, og både i Norge og resten av verden er det stadig flere som får denne livsstilssykdommen. Mange har dessuten sykdommen uten å vite om det. Både arv og livsstil spiller inn.

Arvelighet diabetes type 2

Mange tror at diabetes type 1 er mer arvelig enn type 2, men det motsatte er faktisk tilfelle. Undersøkelser av eneggede tvillinger, som har nøyaktig samme arveanlegg, viser at om den ene utvikler diabetes type 2, er det 90% sannsynlighet for at den andre tvillingen også får det. Får en enegget tvilling diabetes type 1 er risikoen for den andre tvillingen mellom 25 og 50 %. Hvis begge foreldrene dine har sykdommen, er det svært sannsynlig at du også får den. Livsstil spiller også en viktig rolle ved diabetes type 2, da usunt kosthold og lite aktivitet øker risikoen.

Årsaker og utbredelse av diabetes type 2

Ved diabetes type 2 er ikke kroppens evne til å produsere insulin helt borte, som ved type 1, men mengden insulin er ikke tilstrekkelig for å dekke kroppens behov. Grunnen til det er dels at kroppen ikke evner å respondere med økt insulinproduksjon i stor nok grad når blodsukkeret stiger etter for eksempel et måltid. I tillegg er selve vevets evne til å nyttiggjøre seg av det insulinet som finnes nedsatt, noe som innebærer at det trengs en større mengde insulin for å «åpne» cellen slik at denne kan ta imot sukkeret i blodet.

Mange med diabetes type 2 er overvektige, og fedme er en av årsakene til at kroppen blir mindre følsom for insulin. Overvektige som ikke har diabetes type 2 klarer å produsere såpass mye insulin, opptil 5-10 ganger mer enn normalt, slik at blodsukkeret holder seg på normale verdier til tross for den nedsatte følsomheten i kroppscellene. De som har diabetes klarer ikke dette, og får derfor en relativ insulinbrist, slik at blodsukkeret stiger. Lite fysisk aktivitet og stillesitting gjør også at insulinets effekt blir dårligere.

Symptomer på diabetes type 2

Debuten av diabetes type 2 er ofte mer snikende enn ved type 1, men symptomene er de samme:

• økt tørste
• hyppig vannlating
• slapphet/trøtthet

Mange har diabetes type 2, eller er på grensen til å få det, uten at de selv er klar over det. Ofte oppdages sykdommen i forbindelse med en vanlig helsekontroll der man måler blodsukkernivået. Å gå med høyt blodsukker over tid kan skade blodårer og nerver. Har du økt risiko for å utvikle diabetes type 2 bør du derfor kontrollere blodsukkeret årlig hos en lege.

Utredning og diagnose av diabetes 2

For å finne ut om du har diabetes type 2 tar legen en blodprøve som måler «langtidsblodsukkeret» (HbA1c). Denne prøven viser gjennomsnittlig konsentrasjon for blodsukkeret i kroppen din de siste 2-3 månedene. Hvis prøven viser en verdi over eller lik 48 mmol/mol (6,5 %) på to prøver tatt på forskjellige dager har du diabetes. Er resultatene rett under dette nivået er sannsynligheten høy for at du vil utvikle diabetes, og du vil derfor bli rådet til å ta denne blodprøven årlig.

Behandling av diabetes type 2

Personer som har anlegg for å få diabetes type 2 kan holde sykdommen i sjakk så lenge insulinbehovet ikke er større enn det kropper klarer å produsere, Om behovet øker, for eksempel hvis vekten går opp, kan den kritiske grensen passeres og sykdommen bryter ut. Type 2 øker kraftig i de landene der levestandarden stiger, der folk begynner å spise mer samtidig som de arbeider mindre med kroppen, altså er mindre fysisk aktive.

Behandlingen av diabetes har ikke bare som mål å senke blodsukkeret, men vektlegger også behandling av den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre senskader av diabetes. Mange med diabetes måler blodsukkeret jevnlig med et eget apparat, men dette erstatter ikke behovet for jevnlige kontroller hos legen.

Grunnsteinen i behandlingen er omlegging av kostholdet for å gå ned i vekt, samt økt fysisk aktivitet. Omtrent en tredjedel av alle med diabetes type 2 i Norge trenger ikke behandling utover dette. Vektnedgangen gjør at kroppens egen insulinproduksjon klarer å produsere nok, og økt fysisk aktivitet gjør cellene mer mottakelige for insulinet. Blodsukkernivået vil da normalisere seg.

Ytterligere en tredjedel vil i tillegg til livsstilsendringer ha behov for medisiner for å holde blodsukkeret i sjakk. Medisinen stimulerer kroppens egne insulinproduksjon eller gjør cellene mer mottakelige for insulin. Den siste tredjedelen trenger, i likhet med de med diabetes type 1, daglige insulininjeksjoner.

De fleste med diabetes går til jevnlige kontroller hos fastlegen, men har du en dårlig regulert diabetes, eller andre komplikasjoner eller senskader, kan det være nødvendig med mer spesialisert oppfølging.

Diabetes type 2 gir økt risiko for en rekke andre sykdommer/følgetilstander, og kontroll av følgende faktorer inngår gjerne i oppfølgingen av disse pasientene:

• Blodtrykk
• Kolesterol
• Øyne/netthinne
• Proteininnholdet i urinen
• Føtter

Nyreskade ved diabetes (diabetisk nefropati)

De som har hatt diabetes over lengre tid kan utvikle skade på nyrene, som i verste fall kan føre til nyresvikt. Mellom 25 og 40 prosent av alle diabetespasienter får skader på nyrene som en senkomplikasjon til sykdommen. Tilstanden er karakterisert ved økt utskillelse av protein i urinen hos en person med diabetes, og som ikke har annen nyresykdom. De fleste diabetikere som får nyreskade har også skader på synet, og mange har høyt blodtrykk. Komplikasjoner av diabetes er den vanligste årsaken til nyretransplantasjon