Sliter du med prolaps i ryggen?

Fra nakken og helt ned til korsryggen teller ryggsøylen til sammen 24 virvler. Mellom disse ligger mellomvirvelskivene. Den er laget av en bruskring med et mer flytende innhold i midten. Mellomvirvelskivene fungerer som støtdempere, og de tillater også at virvlene beveger seg i forhold til hverandre.

Hva er prolaps?

Ryggen får stor belastning gjennom livet. Alle mennesker får en eller annen grad av slitasjeforandringer i ryggen med årene. Mellomvirvelskivene blir også slitt, og det kan føre til svakhet i bruskringen i skivene slik at det flytende innhold kommer ut. Når dette skjer, dannes prolaps. En episode med vridning eller et tungt løft kan være øyeblikket der prolapset dannes.

Vanlige smerter ved prolaps

Prolaps trenger ikke nødvendigvis å gi plager. Grad av plager avhenger i stor grad av prolapsets størrelse, hvor i ryggen prolapset har kommet, og i hvilken retning prolapset har gått ut av bruskringen. Dersom prolapset går rett bakover, kan det gi tranghet for ryggmargen, men heldigvis skjer det relativt sjelden. Vanligere er det med prolaps som går ut mot høyre eller venstre side. Der kan de gi irritasjon og tranghet for nerverøttene, som er på vei fra ryggmargen og ut i kroppen.

Hos de fleste er smerter hovedproblemet ved prolaps. En del kan også få svakhet i musklene: Du kan da ha problemer med å rette ut kneet, eller bøye eller å strekke ut ankelen. Dersom man opplever krafttap av denne typen, er det viktig at man får rask vurdering av en lege.

Prolaps og isjias

Ved prolaps i korsryggen, kan du oppleve smerter lokalt i ryggen. Mer karakteristisk for prolapssmerter, er at det er stråler ned i beina. Smerten kjennes i det hudområdet som den irriterte nerven forsyner. Slike hudområder kaller dermatomer. Denne typen nervesmerte kan kalles isjas. Prolaps er den vanligste årsaken til isjias, men isjiassmerter kan også ha andre årsaker enn ryggprolaps.

Andre alvorlige symptomer ved prolaps

Det finnes også andre symptomer man skal ta alvorlig ved prolaps. Dersom du får problemer med å tømme blæra, blir lekk for urin eller avføring, eller mister følelsen i skrittet og på innsiden av lårene, må du kontakte lege umiddelbart.

Diagnostisering av prolaps

For å komme frem til diagnosen prolaps, er det viktig for legen å høre pasientens historie, i tillegg til en kroppslig undersøkelse. Dersom prolapsdiagnosen fortsatt er sannsynlig etter en slik vurdering, bør diagnosen avklares med MR. Dette er en spesialundersøkelse uten røntgenstråling, og kan vise om det foreligger et prolaps eller ikke, hvor prolapset er plassert, og om det er en nerve i klem. CT-undersøkelse er alternativet dersom klaustrofobi eller metall i kroppen gjør at MR ikke kan gjennomføres.

Hvordan behandles prolaps?

Når diagnosen er satt, må legen komme frem til den beste behandlingen for den enkelte pasient. De aller fleste får det bedre med smertestillende behandling, men dette fjerner selvsagt ikke prolapset. Studier har hatt vanskeligheter med å bevise at injeksjoner med kortison, fysioterapi, kiropraktikk, akupunktur eller massasje har effekt. Prolapsets størrelse kan endres over tid. Ofte blir det mindre, av og til blir det større. Derfor kan det bli nødvendig å endre behandlingen ved senere vurderinger.

Operasjon av prolaps

Av og til er det indikasjon for operasjon. Vedvarende sterke smerter kan være en grunn til å operere, men i slike situasjoner må man veie for og imot kirurgisk behandling. Risiko for komplikasjoner ved operasjonen og det faktum at en del pasienter ikke blir bedre etter kirurgi må med i beregningen. Som regel er det mindre diskusjon om en pasient skal opereres dersom de mer alvorlige symptomene med følelsestap, kraftsvikt og problemer med urin eller avføring har dukket opp.

Prolapsoperasjon gjøres mens pasienten ligger på magen i narkose. Kirurgen lager et lite snitt i huden, og finner veien ned til prolapset som fjernes ved hjelp av mikroinstrumenter. Poenget med operasjonen er å gi bedre plass til den irriterte nerven. Mange pasienter opplever bedring samme dag som de er operert. Andre ganger kan bedringen komme senere. Av og til blir pasientene ikke bedre av operasjon. Prognosen kan avhenge av hvor trangt nerven har hatt det, og hvor lenge prolapset har vært der.

Dersom du sliter med ryggsmerter, vær oppmerksom på at det finnes noen plager som bør tas alvorlig. Noen av disse er:

• Personer under 20 år eller over 55 år som får ryggsmerter for første gang, eller opplever smertene vesentlig annerledes enn før
• Konstante smerter over tid, og som ikke avtar etter hvile
• Nedsatt allmenntilstand, feber og vekttap
• Ryggsmerter etter skade/ulykke
• Utbredte nevrologiske utfall, for eksempel tap av kraft eller følelse i beina
• Uttalt morgenstivhet som varer over en time