Søvnapné

Søvnapné er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over 10 sekunder. Det er nokså vanlig å oppleve korte pustepauser under søvn, men det er varigheten og antall pustestopp som avgjør om du har sykdommen. Hvis du har mer enn 10 pustestopp per time med en varighet på mer enn 10 sekunder bør du få behandling for søvnapné.

Hvem får søvnapné?

Nærmere 100 000 nordmenn rammes av sykdommen søvnapne, også kalt alvorlig snorkesyke. Sykdommen er forbundet med overvekt, men også normalvektige rammes, både barn og voksne. Forekomsten er imidlertid høyest blant kvinner etter overgangsalder og blant overvektige menn mellom femti og seksti år.

Noen har forhøyet risiko for å få søvnapné og vanlige årsaker til dette er fysiske hindringer i luftveiene. Dette kan være store mandler, tranghet i nesen, svelg eller luftveier. Liten hake, smal nese og bred hals og nakke kan være tegn på slike fysiske hindre som ofte er arvelige.

Ulike varianter av søvnapné

Man skiller mellom to ulike typer søvnapné – obstruktiv søvnapné og sentral søvnapné. Ved obstruktiv søvnapné, som er den vanligste typen, blokkeres luftveiene fordi musklene i de øvre luftveier blir slappe og faller bakover. Dette fører til forbigående pustestans, og det er dette som kalles apné. Varigheten på pustestoppene er alt fra noen få sekunder til flere minutter. Hos noen inntrer pustestoppene flere hunder ganger i løpet av natten.

Når man slutter å puste synker oksygennivået i blodet. Når dette skjer reagerer hjernen med en oppvåkningsreaksjon som gjør at man begynner å puste igjen- helt automatisk. Mennesker med søvnapné husker vanligvis ikke disse oppvåkningene når de våkner om morgenen.

Ved sentral søvnapné slutter man ikke å puste pga. blokkerte luftveier, men fordi signalene mellom det stedet i hjernen som styrer pusten og musklene som styrer pusten ikke fungerer slik de skal. Denne formen for søvnapné er vanligst hos eldre mennesker, ved hjertesvikt eller etter et hjerneslag, og kommer av en skade i hjernen eller nervebanene.

Symptomer på søvnapne:

På natten:

• Snorking
• Pustestopp om natten
• Stadige oppvåkninger og hyppige toalettbesøk på natten
• Svettetokter

På dagtid:

• Unormal tretthet
• Hodepine
• Nedsatt konsentrasjon,
• Dårlig hukommelse

Øvrige symptomer

• Redusert seksuell lyst/evne 
• Vektproblemer

Er søvnapné farlig?

Ubehandlet søvnapne kan føre til høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Det kan også føre til at man er en fare i trafikken ved at man er ukonsentrert eller sovner bak rattet.

80% av de som har søvnapné er ikke klar over sykdommen, og blir derfor ikke diagnostisert eller behandlet.

Søvnapné utredning

For å undersøke om man har søvnapné må man gjøre en søvnutredning. Da får man montert på utstyr på kroppen som registrerer pusten, pustebevegelser med mage og bryst og oksygenmetningen i blodet. En spesialist leser av resultatet og avdekker antall pustestopp og varigheten på disse.  

Behandling for søvnapné

Det finnes flere behandlingsformer for søvnapné. Den beste og vanligste er en CPAP. En CPAP er en maskin som blåser luft inn i svelget og holder svelget åpent slik at man kan puste fritt. Noen pasienter kan ha nytte av en snorkeskinne eller en operasjon. Operasjon utføres bare i spesielle tilfeller. En snorkeskinne er en spesiell tannbøyle som trekker underkjeven fremover mens man sover. Ved å trekke underkjeven fram hindrer man tungen og den bløte gangen i å falle bakover og tette igjen luftveiene.

Behandling av søvnapné vil føre til at man er mer uthvilt og mer opplagt på dagtid, noe som vil øke livskvaliteten.