Skip to Content

Spinal stenose

Spinal stenose (trang ryggmargskanal) er en aldrings- og slitasjesykdom som er mer typisk hos eldre mennesker. Stenose i ryggmargskanalen oppstår oftest nederst i svaien på ryggen. På MR-bilder kan kanalen se ut som et timeglass, og det er ikke uvanlig å finne flere slike innsnevringer.

Operasjonen for stenose er nokså lik den for prolaps, men i stedet for å fjerne bit av skiven som har glidd ut, går kirurgen inn og utvider kanalen innenfra.

Det tar gjerne lang tid før slitasje på ryggvirvler eller skiver gjør deg ufør. Slitasjesmerter i ryggen behandles først og fremst med metoder som ikke krever operasjon og omfatter smertestillende medisin, fysioterapi og avhold fra tung aktivitet.

Dersom dette ikke hjelper på plagene, vil det være indikasjon for en operasjon for å lette presset på nervene i ryggmargskanalen eller nerverotkanalene.

Det må være samsvar mellom symptomene og det de finner ved MR-undersøkelse. Operasjonen er ikke indisert dersom ryggsmertene er det overveiende symptom.

Kontakt oss:

Colosseum-Nobel (Majorstuen, Oslo),tlf: 23 19 50 50
Drammen, tlf: 32 21 11 00 
Nesttun (Bergen), tlf: 55 11 80 80
Colosseum Stavanger, tlf: 51 91 19 60

 

Symptomer på spinal stenose

Slitasjeforandringer i lenderyggen kan gi symptomer hvis kanalen for nerverøttene blir trangere. Symptomene er nummenhet og smerter fra ryggen og ned i bena, ofte karakterisert som en stikkende og prikkende følelse.

Mange opplever nedsatt styrke eller dårlig balanse og mindre utholdenhet når det gjelder fysisk aktivitet. Plagene øker ofte etter at du har gått en viss distanse eller har stått en stund. Symptomene lindres gjerne når du sitter, lener deg forover, ligger eller hviler bena høyt. Ofte lindrer det å gå i en foroverlutende gange eller stoppe opp og bøye seg fremover.

Les mer om prolaps og når du operer et prolaps her

 

Operasjon av spinal stenose

Våre ryggkirurger opererer spinal stenose på to forskjellige måter.

De kan enten velge en konvensjonell operasjon ved at de fjerner forkalkninger, bløtdelsmasser og ben, slik at nerverøttene løper fritt. Det kan også noen ganger være indikasjon for å stive av mellom ryggvirvler dersom det har blitt fjernet for mye ben. Denne operasjonen gir som regel gode resultater.

I mange tilfelle vil det være mulig å gjøre en operasjon hvor vi ikke behøver å gå inn i spinalkanalen. Denne type operasjon har en mye kortere rehabilitering. Den kan gjøres dagkirurgisk og pasienten unngår komplikasjoner som er relatert til spinalkanalen.

Operasjonen passer for pasienter som har typisk lindring av symptomene når de bøyer seg fremover. Ved denne operasjonen blir man lagt på operasjonsbordet i våken tilstand og får narkose. Vi gjennomlyser med røntgen, slik at vi finner riktig nivå i ryggen. Deretter legges et lite hudsnitt og man går inn mellom ryggtaggene og setter inn et implantat (X-Stop) som jekker virvlene noen millimeter fra hverandre. Dette fører til at arealet i spinalkanalen og i nerverotkanalene øker, slik at det blir bedre plass for nerverøttene og smertene kan forsvinne. Dette inngrepet har mindre komplikasjonsrisiko og du kan ofte reise hjem samme dag.

Det er kirurgen som avgjør hvilken operasjonsmetode som bør utføres.

Komplikasjoner kan være relatert til bedøvelse, betennelse, svikt av implantatet eller manglende bedring slik at du senere må gjøre en konvensjonell operasjon. 

 

Før operasjonen

Hvis du er plaget med treg mage eller forstoppelse, kan du ettermiddagen/tidlig kvelden før operasjonsdagen ta et klyster. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

 

Etter operasjon

Etter  konvensjonell operasjon for spinal stenose ligger du to dager på sengeposten og reiser så hjem med råd om rehabilitering. Du kan gå lette turer og være i lett aktivitet etter noen dager til en uke. Du vil få et rehabiliteringsprogram hos fysioterapeut. Sykemeldingstid er avhengig av hva slags arbeid du har og vil vurderes i samråd med kirurgen.

Sykemeldingstid er også med denne operasjonen avhenging av hvilket arbeid du har og vurderes i samråd med kirurgen. Har du lett kontorarbeid, kan du være i arbeid etter to uker.

Fysioterapi eller rehabilitering trenger du vanligvis ikke ved denne type inngrep.



Tomm B. Müller

Tomm B. Müller

Nevrokirurg

Oslo

Juan R. Mathisen

Juan R. Mathisen

Rygg- og nakkekirurg

Bergen

Oliver Grundnes

Oliver Grundnes

Ortoped

Oslo

Øystein Nygaard

Øystein Nygaard

Nevrokirurg

Oslo

Vidar Opland

Vidar Opland

Ryggkirurg

Oslo


Sliter du med prolaps i ryggen?

Sliter du med prolaps i ryggen?

Her kan du lære mer om prolaps og hva du bør gjøre hvis det rammer deg.

Les mer >

Priser sykehus

Priser sykehus

Prisene gjelder fra 1.februar 2018. Aleris dekker et bredt tilbud av fagområder, og vi kan ofte tilpasse løsninger basert på individuelle behov.

Se priser >

– Jeg hadde ikke trodd det var mulig!

– Jeg hadde ikke trodd det var mulig!

Sverre Røine (80) fikk isjas og klarte nesten ikke å gå på ett år. Så ble han ryggoperert ved Aleris Colosseum-Nobel i Oslo.

Les mer >

Interessert i å lære mer om helse?

Interessert i å lære mer om helse?

Meld deg på vårt nyhetsbrev ved å fylle ut skjemaet på denne siden!

Les mer >

– Å bli ryggoperert hos Aleris var det beste som kunne skjedd ryggen min!

– Å bli ryggoperert hos Aleris var det beste som kunne skjedd ryggen min!

– Jeg har hatt mye vondt i ryggen de siste 20 årene. Dr. Opland ble min reddende engel.

Les mer >

Når bør et prolaps opereres?

Når bør et prolaps opereres?

Pasienter med prolaps i ryggen som ikke blir bra av seg selv, kan ha stort utbytte av operasjon. Disse pasientene bør ikke gå for lenge før de får behandling.

Les mer >


Back to top