Meniskskader er en hyppig årsak til knesmerter

Både skader og vanlig slitasje kan gi plager fra meniskene i knærne. Ofte kan trening gi bedring, men av og til er operasjon den beste behandlingen. Her kan du lære mer om meniskskader og hva du bør gjøre hvis det rammer deg.

I hvert kneledd sitter det to menisker, en på innsiden og en på utsiden av kneet. Meniskene er ringer av brusk, og de virker som støtdempere i kneleddet. De er også viktige for at lårbeinet og skinnbeinet skal passe sammen der de møtes i kneleddet, og for knærnes stabilitet. Problemer med meniskene er en vanlig årsak til smerter og stivhet i knærne.

Hvordan oppstår meniskskader?

Med årene er meniskene gjenstand for slitasje, og de blir med det stivere og mindre elastiske. De tåler derfor mindre enn før, og skades lettere. En skadet og slitt menisk er en del av utviklingen av slitasje i kneleddet, også kalt slitasjegikt eller artrose. Denne typen meniskskader arter seg gjerne som rifter.

Unge personer kan også få meniskskader dersom skaden er stor nok. Typisk skademekanisme er vridning av kneet samtidig som beinet bærer kroppsvekten. Håndballspillere er spesielt utsatt. Ved denne typen skader kan det også oppstå rifter, eller hele eller deler av menisken kan løsne.

Meniskskader kan leges dårlig

Brusk har gode støtdempende egenskaper, og passer derfor perfekt som byggemateriale i meniskene. Samtidig gjør oppbygningen av brusken at de er utsatte strukturer ved skader. Når kroppen utsettes for skader, må det skadede vevet repareres. I reparasjonsprosessen må avfall fraktes bort og byggeklosser må komme til. Det er blodet som sørger for denne transporten. Prisen å betale i meniskens støtdempende oppbygning, er at de har lite blodgjennomstrømning. I noen områder av menisken kan blodgjennomstrømningen være stor nok til at det likevel kan foregå reparasjon. Andre områder har så godt som ingen blodgjennomstrømning. Ved skade i områder av menisken som ikke mottar blod, er det svært lav sannsynlighet for at skader repareres av seg selv.

Ønsker du vurdering av din menisk hos en av våre dyktige ortopeder?

Bestill konsultasjon hos ortoped her

Hvordan merkes meniskskader?

Meniskskader gjør som regel vondt. En akutt skade gir hevelse i kneet, og det blir smertefullt å bevege. Dersom hele eller deler av menisken løsner, kan den løse delen legge seg slik at kneet kan bli helt låst. Ved meniskskader, er en slik mekanisk låsning er mye sjeldnere enn at kneet ikke lar seg bevege på grunn av hevelse og smerter.

De som har gamle meniskskader, eller som får skaden som del i den naturlige slitasjen i kneleddet, kan for eksempel ha plager til og fra – gjerne i forbindelse med stor belastning. Knepping i kneet kan være et annet tegn på meniskskade. Forbigående låsning kan være et problem for noen som sliter med menisken.

MR ofte nødvendig

Ved akutt skade med påfølgende hevelse i kneet, bør man undersøkes av lege og det tas som regel et vanlig røntgenbilde for å utelukke brudd. Dersom røntgenbildet er normalt, står man igjen med meniskskade som en av flere muligheter som årsak til smerte og hevelse i kneleddet. En legeundersøkelse kan gi en styrket eller svekket mistanke om meniskskade i den akutte fasen, men et hovent og smertefullt kne er vanskelig å undersøke. En MR-undersøkelse vil avklare om det foreligger meniskskade og/eller andre skader i de øvrige stabiliserende strukturene i kneet. En kikkhullsoperasjon hvor kirurgen kan se inn i kneleddet og på den måten se etter meniskskade, er i dag mindre vanlig som et diagnostisk verktøy.

Trening eller operasjon?

Generelle behandlingsprinsipper for et akutt skadet kne som er smertefullt og hovent, er at det må holdes hevet og i ro, og de første timene bør legge på kompresjon og kjøle det ned. Smertestillende er i tillegg ofte nødvendig. Senere avhenger behandlingen av hva slags meniskskade det dreier seg om. Mange pasienter skal bare ha opptrening, helst i regi av fysioterapeut.

Noen pasienter anbefales operasjon. Hvis det er mulig, vil ofte kirurgen forsøke å sy den skadede menisken. Av og til er det beste å fjerne den som er skadet. Avlastning og gradvis opptrening vil også være svært sentralt i behandlingen hos pasientene som blir operert.