Hva er Jumper's Knee eller hopper-kne?

Knesmerter som oppstår hos dem som driver eksplosive idretter, kan være forårsaket av hopper-kne (Jumper's knee). Her kan du lære mer om tilstanden, og hva du bør gjøre hvis den rammer deg.

– Utøvere som driver regelmessig spenst- og styrketrening er spesielt utsatt for hopper-kne, sier ortoped Leif Pål Kristiansen ved Aleris Sykehus Frogner i Oslo. Han er spesialist i kne-, fot- og ankelkirurgi, og har i tillegg lang erfaring innen idrettsmedisin. – Dette er en smertefull sykdomstilstand i senen under kneskålen. Senen fester seg på forsiden og øverst på skinnleggen, og gjør at kneet rettes ut når muskulaturen på forsiden av låret strammes. De som plages av denne tilstanden, har ofte smerter rett under kneskålen.

Flere menn enn kvinner

Hopper-kne kan være en- eller tosidig. Ofte er det slik at tilstanden har fått utvikle seg over noe tid, og at den gradvis har blitt verre. Utøvere i eksplosive idretter som håndball, volleyball, fotball, friidrett, høydehopp og basketball er spesielt utsatt. Av ukjent grunn er tilstanden mye vanligere hos gutter og menn enn jenter og kvinner.

Typisk er det at smertene er verst ved belastning av kneet i bøyd stilling. Trappegange, hopping, å sitte på huk og reise seg fra sittende er ofte vondt.

Hvordan stilles diagnosen?

Hopper-kne er en klinisk diagnose, det vil si en diagnose som kan settes ved undersøkelse av legespesialist eller fysioterapeut – uten at det er nødvendig med tilleggsundersøkelser. Ved undersøkelsen ser man at strekk i kneet mot stor motstand utløser den typiske smerten. Direkte trykk mot senen under kneskålen gjør som regel også vondt.

MR og ultralyd kan brukes for å bekrefte diagnosen.

Avlastning er viktig behandling

Generelt ved akutte knesmerter gjelder det å ise kneet ned, legge på kompresjon med for eksempel bandasje, holde beinet høyt og gi det ro. Anti-inflammatorisk medisin kan brukes for å lindre plagene.

I behandlingen av hopper-kne er avlastning den sentrale delen i behandlingen. Det betyr at man må belaste mindre eller unngå de aktivitetene som utløser de typiske smertene. Trolig er det viktigste å avlaste kneet tidlig fase av sykdomsutviklingen, slik at denne plagsomme tilstanden ikke får «satt seg». Opptrening med riktige øvelser (eksentrisk trening) er også viktig. Veiledet opptrening og rehabilitering i regi av en spesialist i muskel- og skjelettapparatet, for eksempel en fysioterapeut, er ofte å anbefale.

Trykkbølgebehandling, teiping og bruk av spesialtilpasset skinne anses for å ha liten eller ingen effekt. Blodplateberiket plasma (PRP) er en behandling som kan være aktuell ved Jumper's Knee. Dry needling (medisinsk akupunktur) og behandling med kortisonsprøyter har vist å ha noe effekt, men dokumentasjonen spriker.

Kan bli langvarig

– Jumper's Knee blir for noen et langvarig problem. Hos dem som plages over tid, er det spesielt viktig å ta tilstanden på alvor og oppsøke eksperthjelp, sier ortoped Leif Pål Kristiansen.

– Operasjon er siste utvei. Det kan være aktuelt for dem som har drevet fokusert rehabilitering i over mange måneder uten å bli bedre, fortsetter dr Kristiansen. Ved operasjonen, som oftest gjøres som kikkhullskirurgi, fjernes deler av det syke senevevet. Dette kan stimulere senen til å gro og reparere seg selv. Etter inngrepet følger en lang opptreningsperiode. Operasjon er dessverre ingen garanti for å bli bra.