Runners Knee

Runners knee (løperkne) er en svært vanlig belastningsskade blant løpere. Spesielt langdistanseløpere og ivrige joggere, men tilstanden kan likevel ramme enhver idrettsutøver som er involvert i aktiviteter som innebærer mye repetetiv bevegelse i kneleddet, for eksempel syklister.

Kort ventetid. Ingen henvisning nødvendig

Hva er runners knee?

Løperkne, også kalt «runners knee», er en tilstand som oftest oppstår hos de som driver utholdenhetsidrett eller -trening. Dersom du rammes av dette, er det stor sjanse for at du blir bra – med rett behandling. Her kan du lese mer om tilstanden og hva du bør gjøre hvis den rammer deg.

På utsiden av låret ligger det er stramt bindevevsdrag. Dette går fra utsiden av hoftemuskulaturen og fester seg på utsiden av kneet. Av og til oppstår det irritasjon av slimposen som ligger under bindevevsdraget på utsiden av kneet. Typisk skjer dette ved gjentatte bevegelser med bøy og strekk i kneet over lang tid, for eksempel ved løping over lange distanser. Derfor kalles også tilstanden «langdistansekne».

Begrepet runners knee brukes i denne sammenhengen for å beskrive smerte og irritasjon i de laterale strukturene i kneet i området der tractus iliotibialis (en tykk og bred senestruktur på utsiden av låret) krysser den laterale epikondylen på femur (lårbenet).

Begrepet brukes også vekselsvis for å beskrive generelle verkende smerter som oppstår rundt eller like i underkant av knesskålen under eller etter aktivitet. Dette samsvarer med patellofemoralt smertesyndrom som innebærer smerter foran i kneet.

Runners knee gir smerter på utsiden av beina

Ved runners knee er det vanlig at du får smerter på utsiden av kneet i forbindelse med trening eller konkurranse. Selv om tilstanden først og fremst er koblet til løping, kan den også oppstå ved for eksempel sykling eller skigåing. I starten er det typisk er det at smertene kommer sent i treningsøkten, men at smertene kommer stadig tidligere under treningen etterhvert som tilstanden får utvikle seg.

På samme måte kan det være vanskelig for pasienten å lokalisere smerten tidlig i forløpet, mens det senere oftest er lett å kjenne at det er på utsiden av kneet problemet sitter. Løping i nedoverbakke, flatt eller skrått underlag gir vanligvis økte smerter, mens løping i oppoverbakke er mindre plagsomt.

Diagnosen stilles lett

Diagnosen er som regel lett å stille. Vanligvis foreligger det en typisk sykehistorie, og det gjør vondt når man trykker mot den betente slimposen på utsiden av kneet. Det er derfor sjeldent nødvendig med tilleggsundersøkelser som røntgen, MR eller ultralyd.

Behandlingen er heller ikke så komplisert i de fleste tilfeller. Viktigst er det å gi kneet avlastning. Da dempes betennelsen, og den plagsomme tilstanden kan da gå over av seg selv. Til hjelp kan det være å trene alternativt eller justere aktiviteten som utløser smertene. Smertestillende og betennelsesdempende medisin kan være et fornuftig tillegg i behandlingen. Iblant kan det være verdt et forsøk å sette en kortisonsprøyte.

Opptrening er viktig

Når tilstanden har roet seg ned, er det lurt å trene opp kneet på rett måte. Dette gjelder både for å forhindre at betennelsen skal blusse opp igjen, og for å unngå nye episoder med løperkne senere i livet. Å gjenoppta den tidligere smerteutløsende aktiviteten bør først skje etter fokusert gjenopptrening med strekkeøvelser og styrketrening.

En fysioterapeut eller annen ekspert i muskel- og skjelettplager kan være en god veileder i rett opptrening.

Operasjon kan være aktuelt

Noen pasienter blir ikke bra av avlastning, medisiner og opptrening. Da kan det være aktuelt med operasjon.

Ved operasjonen skjærer man over en del av bindevevsdraget. I tillegg fjernes den betente slimposen på utsiden av kneet. Når man opereres, hører det med å gjennomføre et opptreningsprogram i etterkant. De fleste har god effekt av operasjonen, og blir smertefrie i løpet av noen få uker.