Skip to Content

PRP-behandling

Blodplateberiket plasma mot artrose er en relativt ny behandlingsform hvor ortopedene kan benytte egenskapene ved kroppens eget blod i behandling av mild artrose (slitasjegikt). Denne behandlingsmetoden kalles PRP.

Hos pasienter med mild artrose, kan denne behandlingen gi mindre smerter og bedre funksjon. PRP-behandling kan også brukes ved slitasjeforandringer i sener og muskulatur. Ved PRP skilles blodplasma (blodvann), hvite blodceller og blodplater fra de røde blodcellene. Væsken inneholder mange gunstige stoffer, og ved å sette den tilbake i pasientens kropp kan den bidra til å reparere skader og gi mindre betennelse.

PRP-behandling: Pasientens eget blod brukes

Ved PRP-behandling tas det en vanlig blodprøve fra pasienten. Ved å sette blodprøven i en spesiell beholder som sentrifugerer blodet, blir de ulike bestanddelene i blodet skilt ifra hverandre:

  • Nederst blir det liggende røde blodceller. Disse cellene har som hovedoppgave å transportere oksygen rundt til kroppens celler. De røde blodcellene fjernes fra væsken som skal settes tilbake i pasienten.
  • Øverst ses en gulaktig væske som kalles plasma. Plasma består for en stor del av vann, men har også viktige bestanddeler som plasmaproteiner – for eksempel antistoffer og proteiner som til vanlig hjelper til med å stoppe blødninger.
  • Mellom de røde blodcellene og plasmaen, ligger det et tynt sjikt med blodplater og hvite blodcellene. Hvite blodceller er sentrale i kroppens immunforsvar, og disse skiller ut mange viktige signalstoffer. Blodplater er cellefragmenter som vanligvis sirkulerer i blodet, og har som hovedoppgave å bidra til å stoppe blødninger. Små mikroblødninger oppstår faktisk i kroppen hele tiden, og blodplatene stopper disse effektivt. Blodplatene inneholder også mange ulike signalstoffer – blant annet vekstfaktorer – som kan bidra til reparasjon av kroppens strukturer.

Ved å skille bort de røde blodcellene, sitter man igjen med en væske som er rik på blant annet blodplater, hvite blodceller, vekstfaktorer og proteiner.

 

Artrose gir smerter

Pasienter med artrose har stivhet og smerter fra leddene som er rammet av sykdommen. I en tidlig fase av sykdommen, er det hovedsakelig en isolert skade av brusken i leddet. Brusken i et friskt ledd er jevn og glatt, og sammen med leddvæsken glir bruskflatene nærmest friksjonsfritt mot hverandre.

I et ledd med begynnende artrose, er brusken ikke lenger glatt. Den blir ru, og kan i noen deler av leddet være mer eller mindre slitt bort.

Ved PRP-behandling, injiseres væsken inn i leddet som har artrose. Prosedyren gjøres i lokalbedøvelse. Men i svært begrenset omfang da dette kan nøytralisere effekten av behandlingen.

Ved denne behandlingsformen sikter man på å reparere skadene som er oppstått i begynnende artroseledd. Kroppen stimuleres til å danne nytt og friskt vev, og betennelsen i leddet reduseres.

En stor andel av de som behandles opplever mindre smerter og kan få tilbake et mer aktivt liv. Artrosesykdommen kan på denne måten bremses, og tidspunktet for en eventuell proteseoperasjon kan utsettes. Studier har vist at PRP-behandling av mild artrose er effektivt, og en stor andel av de som behandles opplever bedring.

I tillegg til behandling av mild artrose, kan PRP brukes blant annet i behandling av tennisalbue, betennelse i akillessenen og muskel- og leddbåndskader.

I de fleste tilfeller er det nødvendig med 2-3 injeksjoner. 

 

Startet i USA i 2009

PRP ble første gang brukt på en amerikansk fotballspiller i 2009. En leddbåndskade ble raskt bedre etter injeksjon med PRP, og spilleren kunne delta under Super Bowl samme år.

Etter dette har metoden blitt utbredt, og tilbys nå av flere aktører. I det offentlige helsetjenesten benyttes metoden ikke. Metoden anses imidlertid som en etablert behandling, selv om forskningen har vist at effekten varierer avhengig av hvilken sykdom som behandles. Ved behandling av mild artrose, forventes det at effekten av PRP varer fra måneder til år.

Viktig er det å understreke at behandlingen er trygg, og det forventes ingen systemiske bivirkninger – siden det er dine egne bestanddeler fra blodet som injiseres. Noen svært få, anslagsvis færre enn én av tusen pasienter, får infeksjon etter injeksjon med PRP. Tegn til infeksjon kan være hevelse, rødhet i huden, væsking, feber og dårlig form. Kontakt en lege dersom du opplever slike plager etter en injeksjon.

 

Hvem kan få PRP-behandling?

En pasient som har begynnende stivhet, smerter og plager fra et ledd, bør utredes for artrose. En lege setter diagnosen etter en vurdering av pasientens sykehistorie, klinisk undersøkelse og røntgen av det vonde leddet.

Dersom diagnosen mild artrose er satt, kan det være aktuelt å forsøke injeksjon med PRP. Først bør man ha forsøkt andre tiltak mot plagene, for eksempel vektreduksjon og fysioterapi. Pasienten må være innstilt på å fortsette med fysikalsk behandling etter injeksjonen. Blodfortynnende medisiner må ikke brukes under behandlingen, huden i området må infeksjonen settes må ikke være infisert eller ha sår, og pasienten må ikke ha allergi mot lokalbedøvelse.

Hva skjer etter injeksjonen?

Selv om behandlingen anses som praktisk talt fri for bivirkninger, opplever en del pasienter smerter og ubehag fra leddet som har fått behandling. Disse plagene går som regel over i løpet av et par dager, og pasienten vil få beskjed av legen om å ta det med ro i denne perioden. Smertene kan som regel kontrolleres med ikke-reseptbelagte smertemedisiner, sjelden er det være behov for resept på sterkere smertestillende.

Ved senere kontroller vil leger kunne evaluere effekten av PRP-injeksjonen, og sammen med pasienten vil en ortoped vurdere om det er indikasjon for å forsøke injeksjonsbehandling også i andre artroseledd hos pasienten.


Arne Kristian Aune

Arne Kristian Aune

Ortoped

Drammen

Kristian Bjørgul

Kristian Bjørgul

Ortoped

Oslo

Morten Sørgård

Morten Sørgård

Ortoped

Bergen/Bodø

Harald Hovind

Harald Hovind

Ortoped

Oslo


Hva er artrose?

Hva er artrose?

Artrose, også kjent som slitasjegikt, er en leddlidelse som rammer store deler av befolkningen.

Les mer >

Kneleddet rammes ofte av artrose

Kneleddet rammes ofte av artrose

Kneartrose er smertefullt og kan gi redusert livskvalitet. Her kan du lese om tilstanden.

Les mer >

Hofteleddet - en oversikt

Hofteleddet - en oversikt

Hofteleddet forbinder benet med kroppen. Det er et stabilt ledd som styres av sterke muskler.

Les mer >

Hvilken hofteoperasjon passer når?

Hvilken hofteoperasjon passer når?

Hofteoperasjoner kan hjelpe mot mange plager, og det finnes flere operasjonstyper. Her kan du lese om noen, og hva operasjonene kan hjelpe mot.

Les mer >

Løperkne gir smerter på utsiden av kneet

Løperkne gir smerter på utsiden av kneet

Løperkne, også kalt «runners knee», er en tilstand som oftest oppstår hos de som driver utholdenhetsidrett eller -trening.

Les mer >

Mange årsaker til skuldersmerter

Mange årsaker til skuldersmerter

Her kan du lese om noen av de vanligste årsakene til smerter i skuldrene, og hva du kan gjøre hvis dette rammer deg.

Les mer >


Back to top