Skip to Content

Korsbåndskader og leddbåndskader

Korsbåndskader er en vanlig idrettsskade, og rammer derfor mange unge mennesker.

Kneleddet er kroppens største ledd. Det utgjør forbindelsen mellom legemets to lengste knokler og er utsatt for større belastninger enn noe annet ledd. Mekanikken i kneet er også mer kompleks enn noe annet ledd. Bevegelsene fremkommer ved en kombinasjon av et hengsel-, tappe og glideledd. Stabiliteten i kneet utgjøres av en aktiv og en passiv del. Den aktive er musklene i lår og legg og varierer med i hvilken grad disse musklene er strammet. Den passive er kneets leddbånd, leddkapsel og menisker. Når krefter fra omgivelsene er så store at de overstiger kapasiteten til de aktive og passive stabilisatorer vil en skade kunne inntre.

Fremre korsbånd er 3 cm langt og 1 cm bredt og løper fra fremkanten av leggbensplatået til bakkanten av lårbensknoken. Dets hovedoppgave er å styre bevegelsen i kneleddet og å holde igjen leggbenet fra å gli fremover og rotere i forhold til lårbenet. Hos et ungt individ tåler det ca 200 kg før det ryker.

Bakre korsbånd går i motsatt retning fra bakkanten på leggbensplatået til fremkanten på lårbensknoken. Det er litt lengre og bredere og tåler 350 kg belastning. Dets hovedoppgave er å holde igjen leggbenet fra å gli bakover og rotere i forhold til lårbenet.

Indre sidebånd stabiliserer kneet for bikk utover og rotasjon. Ytre sidebånd og de omliggende sener er svært viktige for å stabilisere for utrotasjon av leggen.

Meniskene er halvmåneformede fiberbruskskiver som gjør at de kuleformede lårbensknokene passer sammen med leggbensplatået og fordeler derved trykket. De stabiliserer til en vis grad for glidning og rotasjon. Menisken på innsiden av kneet er fastere bundet til leddkapselen enn menisken på utsiden og skades derav lettere ved større vridninger.

Diagnose

Den eksakte diagnosen stilles med kikkhullsundersøkelse (artroskopi). Er den fremre korsbåndskaden den eneste skaden i kneet, kaller vi den en isolert skade. Er flere bånd skadet samtidig kalles skaden kombinert. Målet med å behandle pasienter med fremre korsbåndskade er å forhindre videre skade av kneet og å bringe pasienten tilbake til opprinnelig eller ønsket arbeid eller aktivitetsnivå.

Et ustabilt kne etter fremre korsbåndskade kan føre til meniskskader, tøyning av andre leddbånd og bruskslitasje. Denne utviklingen skjer oftest hos unge pasienter med knekrevende arbeid eller idrettsaktivitet. Sjansen for en slik utvikling etter skaden er lavere hos pasienter med et lavt aktivitetsnivå eller hos de som reduserer aktivitetsnivået etter skaden. Ved tilleggskader av sidebånd eller menisk (kombinerte skader) øker sjansene for en slik utvikling.

Behandling

Med operasjon kan vi i dag hos 9 av 10 oppnå et stabilt kne med bedret funksjon og mindre sjanse for meniskskader og tøyning av andre bånd. Det er sannsynlig at det på lang sikt kan redusere sjansen for bruskslitasje.

Isolert fremre korsbåndskade hos aktiv pasient som vil tilbake til opprinnelig aktivitet

Fremre korsbånd gror dårlig selv om man syr det. Den vanligste operasjonsmetoden består derfor i å ta midtre tredjedel fra kneskålsenen med beinbit i begge ender eller gåsefotsenene på innsiden av kneet og transplantere dette inn på det ødelagte korsbåndets sted. Det er i dag vanlig å vente noen uker etter skaden med operasjonen fordi operasjon rett etter skaden oftere gir arrdannelse i leddet og dårlig bevegelse. Vår rutine er å operere så fort det er full bevegelighet i kneet. Bevegelighetstrening får du hjelp til hos din fysioterapeut. Nedkjøling etter skaden og bruk av tabletter som reduserer hevelse og irritasjon hjelper for å få tilbake bøy og strekk i kneet.

Isolert fremre korsbåndskade hos mindre aktiv pasient eller pasient som er villig til å redusere sitt aktivitetsnivå

Opptrening med vekt på stabiliserende muskulatur og leddsans. Dersom fortsatt plager med instabilitet og dårlig knefunksjon etter 6 måneders trening, bør korsbåndsrekonstruksjon vurderes. Ved problemer grunnet meniskskade kan enkel meniskkirurgi være nok.

Kombinert fremre korsbåndskade og skade av indre sidebånd

Sidebåndet har evne til å tilhele med et arrvev som holder. Dersom kun sidebåndet er røket behandles dette med en støtteskinne i 6 uker og alternativ trening. Dersom fremre korsbånd samtidig er røket rekonstrueres korsbåndet 6-8 uker etter skaden når sidebåndet er grodd. Ved stor instabilitet bør pasienten opereres akutt med rekonstruksjon av fremre korsbånd og reparasjon av sidebåndet. Ved slike skader kan meniskens leddkapseloppheng være avrevet i tillegg slik at det må syes.

Bakre korsbåndskade

Dette er en forholdsvis godartet skade og pasienten er som regel tilbake i full aktivitet etter noen måneder uten å bli operert. Etter skaden settes det på en skinne slik at kneet holdes strakt i 8 uker. Daglig tar man av skinnen for å bøye opp kneet passivt i mageleie slik at det ikke stivner. Deretter starter et treningsprogram. Operasjon bør gjøres hos de som får vedvarende plager i form av smerter og sviktfornemmelse på tross av dette opplegget. Operasjonen foregår med leddkikkertteknikk ved at man lager nytt bakre korsbånd (rekonstruerer) ved hjelp av gåsefotsenene som hentes fra baksiden av knehasen.

Kneluksasjoner og kombinerte skader

Kneet kan gå ut av ledd ved at både fremre og bakre korsbånd og et av sidebåndene ryker. Det kan også foreligge bruddskader i leddflatene og skader av nerver og blodårer som går forbi kneleddet. Disse skadene er svært alvorlige og gir så og si alltid varige plager. Skadene må behandles individuelt. Behandlingen er som oftest operativ. Dersom man har stor instabilitet etter en kneskade er det sannsynlig at flere bånd er skadet samtidig. Sammen med fremre eller bakre korsbånd kan ytre sidebånd og muskelsener baktil på yttersiden av kneet også er skadet eller tøyet ut slik at kneet er rotasjonsinstabilt. Slike kombinerte skader bør opereres innen 1-2 uker. MR undersøkelse er ofte nyttig for å utrede bakre instabiliteter.

Rehabilitering

Rehabiliteringen etter en korsbåndsoperasjon er krevende. Pasienten er tilbake i dagligdagse aktiviteter og lett jobb eller skole etter 4-6 uker. Senetransplantatet bruker flere måneder etter skaden på å tilhele å oppnå sin permanente styrke. Muskulaturen trenger like lang tid for opptrening for optimal styrke. For tidlig oppstart av trening og konkurranse kan føre til at transplantatet svikter og kneet på ny blir ustabilt. Bruk av skinne gir kun falsk trygghet, og ingen studier har kunnet påvise at det har noen nytte i rehabiliteringen ved fremre korsbåndsskade. Vi bruker imidlertid skinne etter operasjon av bakre korsbånd og kombinerte leddbåndskader.

En korsbåndsoperert kan tidligst være tilbake i full aktivitet 6 måneder etter skaden dersom muskulaturen på den opererte siden har gjenvunnet minst 85 % av styrken sammenlignet med den friske siden. For bakre korsbåndsoperasjoner og kombinerte skader tar dette ca et år.

Komplikasjoner

Innskrenket bevegelse er den komplikasjonsformen som forekommer hyppigst etter korsbåndsoperasjon. Årsaken er enten bindevevsdannelse eller feilplassert transplantat. Ved operasjon med leddkikkertteknikk, har vi en forekomst under 1 % her hos oss. Bindevevsdannelse forekommer hyppigere ved operasjon like etter skaden. Korrekt operasjonsteknikk og rehabilitering med vekt på bevegelighetstrening er derfor viktige ingredienser for å få god bevegelighet. Skulle man få innskrenket bevegelighet er det viktig at dette oppdages tidlig og behandles adekvat. De fleste tilfellene kan da korrigeres tilfredsstillende.

En del pasienter opplever smerter og nummenhet fortil over kneet der hvor transplantatet er høstet i ganske lang tid og opptil et år etter operasjonen dersom man "stjeler" en del av kneskålsenen for å lage nytt korsbånd. Noen idrettsutøvere slik som alpinister og utøvere av spenstidretter har mer plager av dette enn andre. Håndverkere som ligger mye på knærne får også i større grad plager av dette. For disse kan bruk av gåsefotsenene på innsiden av kneet være det beste alternativ for å lage nytt korsbånd.

Som ved all annen større leddkirurgi forekommer infeksjoner og blodpropp. Dette er imidlertid mindre hyppig, men vi gir forebyggende medisin under og etter operasjonen for å redusere forekomsten.

Jeg ønsker time hos ortoped


Finn din nærmeste avdeling

Aleris Sykehus og Røntgen Frogner

Frederik Stangs gate 11-13
0264 Oslo

Tlf. Sykehus 22 54 10 00

Tlf. Røntgen 22 43 43 43

Aleris Sykehus Drammen

Albumsgate 9
3016 Drammen

Tlf. 32 21 11 00

Aleris Sykehus og Røntgen Agder

Senterveien 32
4790 Lillesand

Tlf. Sykehus 38 04 99 20

Tlf. Røntgen 22 43 43 43

Aleris Sykehus Hinna Park

Jåttåvågveien 7, Viking Stadion
4020 Stavanger

Tlf. 51 57 75 50

Aleris Sykehus Colosseum Stavanger

Lagårdsveien 91, 2. etg.
4010 Stavanger

Tlf. 51 91 19 60

Aleris Sykehus Nesttun

Nesttunveien 90 B
5221 Nesttun

Tlf. 55 11 80 80

Aleris Sykehus og Røntgen Ålesund

Sundgata 12
6003 Ålesund

Tlf. Sykehus 70 10 00 10

Tlf. Røntgen 22 43 43 43

Aleris Sykehus og Røntgen Solsiden Trondheim

Innherredsveien 7D, 3.etg.
Inngang fra Kirkegata
7014 Trondheim

Tlf. Sykehus 73 87 20 00

Tlf. Røntgen 22 43 43 43

Aleris Sykehus Rosenborgklinikken

Odd Iversens veg 4, Lerkendal stadion,
inngang 5, 2. etasje
7031 Trondheim

Tlf. 73 95 45 50

Aleris Sykehus Bodø

Moloveien 18
8003 Bodø

Tlf. 75 80 19 10

Aleris Sykehus og Røntgen Tromsø

Sjøgata 31-33
9008 Tromsø

Tlf. Sykehus 77 66 21 30

Tlf. Røntgen 22 43 43 43




Aleris har et bredt ortopedisk tilbud for privatbetalende pasienter, offentlige pasienter og forsikringsselskaper.

Meniskskader gir som oftest smerter sammen med hevelse og kneppfølelse. Noen ganger kan kneet låse seg.

Ortoped

Plager i skjelett, sener, muskler og/eller ledd?

Våre erfarne spesialister utreder og behandler smerter i hofteledd, kneledd, håndledd, fotledd, skulder, albue og idrettsskader.

Inneklemming

Impingement

Inneklemming er smerte lokalisert høyt på overarmen og forverres ofte ved løft av armen fremover og ut fra kroppen.

Runners Knee

Løperkne

Runners knee (løperkne) er en svært vanlig belastningsskade blant løpere, særlig langdistanseløpere og ivrige joggere.

Slitasjegikt i kne

Kneprotese

Innsetting av kneprotese kan være aktuelt om du har invalidiserende knesmerter som resultat av ulike typer leddgikt eller kneskader.

Back to top