- Jeg trodde aldri jeg kunne være i risikogruppen for tarmkreft

Etter å ha sett spor av blod i avføringen og opplevd mageknip etter måltidene en periode, oppsøkte Yvonne legen sin. Det visste seg å være en livreddende beslutning.

-Jeg trodde aldri jeg kunne være i risikogruppen for tarmkreft, siden jeg er sunn, spiser riktig og trener jevnlig, forteller Yvonne Soggemoen (52) fra Egersund.

Tykktarmkreft er en sykdom man gjerne ikke får symptomer på før den har utviklet seg en stund. Heldigvis kom Yvonne raskt til koloskopi hvor hun fikk bekreftet diagnosen, og hun ble operert noen dager senere.

- Det første jeg merket var en brunrød farge på avføringen. Jeg satte det ikke i forbindelse med blod siden den ikke var friskt rød. Dette skjedde en gang i september deretter noe hyppigere i november, hvor jeg også fikk mageknip etter måltid. Da gikk jeg til legen hvor jeg blant annet tok en avføringsprøve som viste blod i avføringen. Etter det skjedde alt veldig fort, forteller Yvonne.

- Det var bra hun kom da hun kom, kreften hadde heldigvis ikke rukket å spre seg, noe som hadde gitt vesentlig dårligere prognose, opplyser gastroenterolog Asad Ali ved Aleris.

Tarmkreft er blant de hyppigst forekommende kreftformer blant menn og kvinner med ca. 3500 nye tilfeller per år. Tykktarmkreft er blant de kreftsykdommene med høyest dødelighet, årsaken er at symptomene gjerne melder seg først på et fremskredent tidspunkt. Oppdages den i en tidlig fase kan sykdommen nesten alltid kureres, det er derfor viktig å reagere på selv de minste tarmsymptomer.

- Tilhører man en høyrisikogruppe, har man tarmsymptomer eller blod i avføringen, bør man ta en koloskopi og få laget en oppfølgingsplan for fremtiden. Alle personer som ikke tilhører noen høyrisikogruppe bør fra 50-års alderen få tatt en undersøkelse for tykktarmkreft. De fleste land anbefaler videre koloskopi hvert 10. år, oppfordrer Ali.

Sjekk om du er i høyrisikogruppen for tykktarmkreft

- Det ble tatt koloskopi den 18. desember på Aleris i Oslo, forteller Yvonne. - Jeg har helseforsikring og kombinerte undersøkelsen med at jeg allerede var i Oslo i forbindelse med jobb. Jeg hadde fått time i Stavanger i romjulen, men fikk altså komme inn dagen etter at jeg kontaktet forsikringsselskapet for å høre om det var muligheter for enda raskere behandling i Oslo. CT ble tatt et kvarter etter koloskopi- undersøkelsen var ferdig.

Et koloskop er et ca. 1,3 m langt og fingertykt, styrbart og bøyelig instrument som føres inn i tarmen mens du ligger på siden. Bilder fra tarmsystemet overføres direkte til en videoskjerm slik at legen har god oversikt.

- Jeg er utrolig fornøyd med at alt gikk så raskt og at jeg fikk tilbakemeldinger og svar på undersøkelsene etter to dager. Allerede før jeg satt på flyet hjem ringte kreftsykepleier på Stavanger universitetssykehus hvor jeg skulle opereres. Det virket som en veldig bra koordinering mellom Aleris og det offentlige sykehuset. Der ble jeg raskt operert og også veldig godt fulgt opp.

Operasjonen var vellykket, og siden Yvonne ikke hadde noen spredning regnes hun i dag som kreftfri, kun 2 måneder etter at hun fikk diagnosen.

- Selv om koloskopi er noe vi tenker vi helst ikke vil ta så skulle jeg ønske at jeg hadde tatt undersøkelsen tidligere. Mitt dyrekjøpte råd til alle er å gå til legen om du skulle ha den minste mistanke om en forandring, oppfordrer Yvonne.