Fødselsskader

Kroppen bruker tid på å hente seg inn etter en fødsel. Mange av disse skadene gror fint av seg selv, mens noen trenger ekstra oppfølging. Om du fortsatt har plager etter ett år – som lekkasjer eller tyngdefølelse, smerter i halebeinet eller bekkenet – finnes det god hjelp å få. Våre erfarne gynekologer kan undersøke deg og tilby behandling som er tilpasset dine behov.

Har du fått plagsomme endringer i underlivet etter fødsel?

Fødselen kan føre til at musklene og bindevevet i bekkenbunnen strekkes eller skades. Dette kan gi nedsatt muskelstyrke, som i noen tilfeller fører til lekkasje av urin eller avføring, og følelse av tyngde eller trykk i underlivet. Det er helt normalt å ha plager i tiden etter en fødsel, og mange opplever ulike typer fødselsskader. Noen merker det med én gang, mens andre kanskje først kjenner på symptomer uker eller måneder senere.

Mange kvinner får en eller annen form for skade etter fødsel. Det kan være rifter, arrvev, eller at skjedeåpningen føles større enn før. Noen kan også ha blitt sydd litt for stramt. Dette kan føre til ubehag eller smerter under samleie. Enkelte merker også luftavgang fra skjeden under fysisk aktivitet eller sex. Hormonelle endringer, stress på kroppen eller hoste kan gjøre symptomene mer tydelige. Det viktigste er å vite at du ikke er alene – og at det finnes hjelp.

Mange symptomer kan lindres gjennom ulike konservative behandlingsformer eller operasjon. Om det blir vurdert at operasjon er riktig for å bedre din livskvalitet, kan våre gynekologiske kirurger hjelpe deg, uten ventetid.

Rifter

De fleste førstegangsfødende får små eller større rifter i skjede eller mellomkjøttet (området mellom skjeden og endetarmen). Rifter deles inn i fire grader, hvor 1. og 2. grads rifter er vanlige og ofte gror uten komplikasjoner. 3. og 4. grads rifter går dypere og kan påvirke endetarmsmuskulaturen.

En underkategori av rifter er levatorskader. Det er skader på sidemusklene i bekkenbunnen og kan gi symptomer som åpenhets-/vidhetsfølelse, vanskeligheter med å knipe, smerter, nedsatt følelse ved sex eller utfordringer med bruk av tampong/menskopp.

Behandling av rifter

Fysioterapi, bekkenbunnstrening, samt ulike kirurgiske tiltak kan være aktuelt, avhengig av hvilke plager du har. Mange opplever stor bedring med riktig hjelp. En samtale med lege eller fysioterapeut med kompetanse på kvinnehelse kan gi deg råd og behandling. Jo tidligere du får hjelp, jo lettere er det å komme seg igjen. Vi tilbyr kirurgisk behandling som tar sikte på å normalisere skader i skjedeåpning, perineum og skjeden. De ulike inngrepene gjøres vanligvis i narkose og foregår som dagkirurgi hvor man reiser hjem samme dag.

Behandling av anal inkontinens

Vi tilbyr operasjon av lukkemuskelen, råd til bekkenbunnstrening og behandling av diarè. Ved defekt i analkanalen kan implantater være en god løsning, ved analprolaps tilbyr vi strikkligatur og ved påvist sfinkterskade kan vi utføre sfinkterplastikk eller sakral nervestimulering. Våre dyktige proktologer utrede og behandle inkontinens.

Urininkontinens

Anstrengelseslekkasje betyr at du lekker urin når du for eksempel hoster, nyser, ler, løfter tungt eller trener. Det skyldes som regel at musklene i bekkenbunnen og lukkemekanismen rundt urinrøret er svekket og ikke klarer å holde tett når trykket i magen øker. Overaktiv blære, eller hastverkslekkasje, vil si at man ikke klarer å holde igjen ved sterk vannlatningstrang.

Behandling av urininkontinens

Det finnes flere gode hjelpetiltak. Bekkenbunnstrening er førstevalg og gir mange god effekt. Dersom dette ikke gir tilstrekkelig effekt, kan kirurgisk behandling eventuelt behandling med medisin være nyttig.

For lettgradig anstrengelslekkasje kan Bulkamid-injeksjon være en tilfredsstillende behandling. Inngrepet medfører at man injiserer et gelelignende stoff i urinrøret for å bedre lukkefunksjonen til blæren. For mere uttalt lekkasje, eller ønske om et varig resultat, kan en slyngeoperasjon (TVT) være et godt alternativ. En TVT-operasjon foregår med lokalbedøvelse/lett sedasjon, og tar vanligvis 20 minutter. Les mer om behandling av urininkontinens: https://www.aleris.no/gynekolog/inkontinens/

Fremfall

Genitalt fremfall – også kalt bekkenorganprolaps – betyr at en eller flere organer i bekkenet, som livmoren, blæren eller endetarmen, siger ned og buler ut mot skjeden. Dette skjer fordi støttestrukturen i bekkenet, særlig bekkenbunnsmuskulaturen og bindevevet, er svekket. Fremfall gir ofte symptomer som følelse av tyngde eller trykk i underlivet. Mange beskriver at noe som «presser ned» eller «faller ut av skjeden». Videre kan man ha problemer med å tømme blæren eller tarmen, eller oppleve plagsom luftavgang fra skjeden eller urinlekkasje. En del angir også ubehag ved samleie.

Behandling av fremfall

Bekkenbunnstrening kan styrke muskulaturen og redusere symptomene på lettgradig fremfall. Tilpassing av ring i skjeden kan gi umiddelbar lindring av plagene og kan være aktuelt hos kvinner som ikke ønsker kirurgi. Hvis plagene er store og ikke bedrer seg med annen behandling, vil kirurgisk behandling ofte gi en varig bedring av plagene. En slik operasjon kalles descens- eller prolapsoperasjon og tar sikte på å normalisere anatomien i skjeden samt eventuelt løfte opp blære og livmor. Inngrepet gjøres i narkose og vanligvis som dagkirurgi.

Delte magemuskler

I løpet av et svangerskap vil den gravides magemuskler dele seg på midten, for å lage plass til den voksende babyen. Etter fødselen vil magemusklene som regel gro sammen igjen i løpet av en viss tid, men i noen tilfeller gjør de ikke det. Det oppstår da en glippe mellom magemusklene (rectus diastase), og denne glippen kan gjøre det vanskelig å trene opp kjernemuskulaturen, og hos noen gi ryggsmerter. De delte magemusklene kan også gi nedsatt livskvalitet rent psykisk, f.eks ved at man unngår å bruke v isse klær eller slutter å delta i aktiviteter der kroppen eksponeres, som bading eller trening.

Behandling av delte magemuskler

Om du etter et år fortsatt sliter med delte magemuskler og vil gjøre noe med det, kan du oppsøke en av våre plastikkirurger. Vi vil da vurdere om en operasjon kan være et godt alternativ for deg. Under en slik operasjon sys magemusklene sammen igjen, eventuelt i kombinasjon med en bukplastikk. Det er fordelaktig å vente med en slik operasjon dersom du har planer om å bli gravid igjen, men det er ikke farlig å bli gravid etter gjennomgått operasjon.

Halebeinssmerter

Halebeinssmerter utgjør under 1% av alle ikke-traumatiske ryggplager. Ca 50% har et traume i sykehistorien, f.eks. fall på rumpa eller aking på issvull. Halebeinet kan komme ut av stilling eller få et brudd, men det er sjeldent. Kvinner er fem ganger mer utsatt enn menn, blant annet på grunn av at kvinner har et bredere bekken. I et svangerskap knyttes halebeinssmerter til hormonforandringer. Leddbåndene blir mer tøyelige for å gjøre kroppen klar til fødsel, men med det kan også bekkenet bli ustabilt og gi smerter. Selve fødselen kan også gi forandringer i halebeinet som utløser smerte. Disse smertene går gradvis for de fleste.

Behandling av halebeinssmerter

Vi begynner med å undersøke om det foreligger infeksjon, hemorroider eller andre differensialdiagnoser som kan forårsake smertene. MR av halebeinet tas av alle. Dersom det fastslås at smertene kommer fra halebein, og ikke korsrygg eller bekken, kan det behandles lokalt. En ryggkirurg vil vurdere å lokalt injisere en lokalbedøvelse og kortison (impar ganglie blokade) mot en nerve som ligger i forkant av halebeinet for å bedøve nerven. Behandlingen tar 10-15 minutter, og du kan reise hjem etter ca 20 minutter. Denne prosedyren kan gjentas inntil tre ganger. Ca 70 % er fornøyd med denne behandlingen. Dersom det ikke blir bedre, kan vi tilby fjerning av hele eller deler av halebeinet, som i ca 70% av tilfellene er vellykket.

De fleste tilfellene krever ikke kirurgi. Ved akutte halebeinssmerter kan det være hensiktsmessig å bruke smertestillende midler, bruke sitteputer, prøve kulde- og varmeterapi, muskelmassasjer eller triggerpunkt-terapi, eller kiropraktisk leddjustering av bekken og korsrygg.