Irene: – Min vei til et lettere liv

– Den enkle veien til et lettere liv…! Er en ganske feil oppfattelse av en slik operasjon. Mitt navn er Irene (f.1979) og jeg ble gastric bypass operert i oktober 2011.

«Jeg kan spise hva jeg vil hele tiden jeg» sa flere av vennene mine rundt meg.

«Jeg spiser stort sett det jeg har lyst på» var det også mange som sa.

– Jeg så på meg selv og tenkte at jeg kan ikke spise hva jeg vil og har lyst på hele tiden, jeg legger jo på meg bare jeg tenker på mat. Jeg går ikke ned i vekt i hvert fall. Hva gjør jeg galt?

– Det slo meg plutselig… ca 1 år etter operasjonen spiser jeg lunsj med ei venninne og jeg ser på menyen. Velger akkurat det jeg har lyst på og så mye jeg vil… Da forsto jeg… Oppfattelsen min tidligere hang ikke på greip rett og slett!! For det første, hva er normalt og hva er så mye jeg vil? Normalt for meg tidligere var enorme mengder, mens nå er normalt noe helt annet.

Hvorfor ble jeg feit og hvorfor valgte jeg operasjon?

– Vel… Etter at barn nr 2 var kommet til verden sitter jeg hjemme og surfer på nettet. Kommer tilfeldigvis innom en side som annonserer om konsultasjon med kostholdsrådgiver. Jeg booker timen og snakker med en flott dame på Aleris. Vi snakket om kosthold og trening og hun foreslo at jeg skulle gjøre noen endringer i livet mitt for å få dette til. Det jeg ikke var forberedt på var de siste 5 minuttene da hun nevnte at Aleris faktisk jobber daglig med overvekt og slankeoperasjoner. Jeg tenkte umiddelbart «er jeg kvalifisert til det, må man ikke være sykelig tykk da»?? En titt i speilet hadde vel kanskje ikke vært så dumt på denne tiden… Jeg veide 105kg og er 166høy.

Hvordan ble jeg slik?

– Jo det kan jeg godt forklare… Under graviditeten spiste jeg pizza og sjokolade i umenneskelige mengder. Kiloene rant på og på det meste med baby i magen veide jeg 112kg. Det er MYE!!!

– Etter mange søk på nettet og flere timer med Aleris bestemte jeg meg for å operere. Jeg var usikker på hvordan folk rundt meg ville reagere, men det gikk helt fint. Alle var positive!

– Ukene gikk og kiloene rant av. Gal som jeg er førte jeg vektdagbok:

– Helt fra barndommen har jeg vært opptatt av vekten min. Jeg var ikke overvektig som barn, det kom i voksen alder.

– Etter operasjonen gikk det utrolig lett å ta av kiloene, men etter så mange år siden operasjonen må jeg selv passe på. Jeg må gjøre hva som er normalt for stort sett alle: trene og spise sunt. Og, det fungerer. For å ikke spore helt av har jeg begynt å skrive matdagbok. Egentlig bare for å ha kontroll på hva jeg spiser og det fungerer bra! Jeg vil liksom ikke skrive opp et kakestykke på en tirsdag, det får jeg spare til helgen!

– Jeg har vært utrolig heldig etter operasjonen. Ingen bivirkninger og huden har trukket seg helt tilbake, 0 mm heng på huden og det er deilig. Jeg spiser helt normalt, men hva betyr vel det når normalt ikke kan definere noe som helst for meg. Kostholdet består stort sett av prinsipper hvor jeg fordeler maten utover dagen, lite sukker og fett. Har erstattet brød med knekkebrød, ellers ikke store endringer. Men… jeg unngår hvis mulig blandingsmat og spiser helst rene produkter som kjøtt, kylling, fisk etc…

– Jeg bruker nå str 38/40 og er fornøyd, men ser at med trening og sunt kosthold fremover vil jeg holde vekten, samt bli stabil igjen på ca 65-68kg. Sommerens utskeielser har satt sine spor, men det er lettere å ta tak i de få kiloene nå enn å vente til jeg passerer 100-tallet.

– Operasjonen er ingen gratis vei til å nå målet, jeg må jobbe for det selv i tillegg. Det er dog en meget god hjelp på veien og jeg hadde ikke klart det uten!!