Benskjørhet

Definisjonen på benskjørhet (osteoporose) er når knoklene er så svake at de ikke tåler dagligdagse belastninger og enkle fall. Som oftest vil du ikke merke noe til beinskjørhet før du eventuelt får et brudd, men hos personer med beinskjørhet skal det mye mindre påkjenninger til før bein brekker.

Om du får benskjørhet eller ikke, avgjøres av hvordan skjelettet ditt er når du er 25-30 år. Den kalkmengden du da har i skjelettet skal nemlig vare livet ut. Hvis du som ung har lav benmasse (lite kalk), har du høy risiko for benskjørhet når du blir eldre.

Benskjørhet er ikke vondt i seg selv, inntil du brekker noe. Som oftest vil du ikke merke noe til benskjørhet før du eventuelt får et brudd, men hos personer med benskjørhet skal det mye mindre påkjenninger til før ben brekker.

Vanligvis er det ben i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som knekker som følge av osteoporose eller et tynt skjelett.

Ut ifra en undersøkelse og en samtale med deg kan legen din fatte mistanke om at du har benskjørhet eller et tynt skjelett. Ved mistanke kan du bli henvist til en benmassemåling/bentetthetsmåling. En slik undersøkelse kan gjentas med noen års mellomrom for å sjekke utviklingen av tilstanden og om behandlingen virker. Avhengig av behandling, kan du bli bedt om å ta undersøkelsen oftere.

Hva er benskjørhet?

Når du blir eldre brytes beina i kroppen din raskere ned. Benmassen inne i knoklene tynnes ut og blir mer porøs, noe som gjør brudd mer sannsynlig. 

Kalkverdiene i knoklene dine begynner å minske omtrent når du er 35 år gammel, men allerede når du er 25-30 år kan det fastslås om du vil være i faresonen for å få benskjørhet eller ikke. Kalkmengden du da har i skjelettet skal vare livet ut, og har du lav benmasse som ung, er risikoen større for at du får benskjørhet senere i livet.

Benskjørhet (osteoporose) rammer mange norske kvinner og menn, og kvinner er spesielt utsatt.  Dette skyldes blant annet hormonforskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner har i utgangspunktet lavere benmasse, og har økt tap av benvev fra de kommer i overgangsalderen.

Hvorfor oppstår benskjørhet?

Benskjørhet kan oppstå uavhengig av andre sykdommer, og det er denne typen osteoporose som er mest vanlig. Slik benskjørhet er forbundet med mangel på det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og oppstår etter overgangsalderen hos kvinner. Benskjørhet oppstår også i høy alder og skyldes da aldersbetinget tap av benmasse. Denne hovedtypen rammer begge kjønn.

Arv kan ha vesentlig betydning for utvikling av osteoporose. Personer som er slanke, har sped beinbygning, driver lite fysisk aktivitet og røyker har gjerne høyere risiko for å utvikle benskjørhet.

Sykdommer som nedsatt funksjon i kjønnsorganer, hormonsykdommer, benmargssykdommer, nyresvikt og bindevevssykdommer kan føre til at du utvikler benskjørhet. Langvarig bruk av medikamenter som kortikosteroid-tabletter, tyrkosin, noen epilepsimedikamenter og cellegiftbehandling kan også føre til benskjørhet.

Hvordan behandles benskjørhet?

Behandling av osteoporose består av både livsstilstiltak og medikamenter. Behandlingen kan ha som mål å forebygge benskjørhet, forsinke utviklingen av sykdommen eller lindre smerter hos pasienter som har utviklet benskjørhet.

Fysisk aktivitet, mosjon og styrketrening av store muskelgrupper anbefales generelt fordi det både har gunstig innvirkning på skjelettet, men den økte muskelstyrken vil også kunne bidra til å forhindre fall.

Tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D er viktig. Kalsium får du blant annet fra melk og ost. I sommerhalvåret dekker sollyset behovet for vitamin D, og du får også vitaminet gjennom fet fisk og tran. Både røyking og alkoholmisbruk bidrar til raskere tap av kalsium fra skjelettet.

Medikamenter kan også benyttes med god effekt, men de har ofte bivirkninger. Det er derfor litt strenge regler for hvem som anbefales medisin.

Du kan lese mer om behandling av osteoporose hos Norsk Helseinformatikk.