ADHD

Hva er ADHD?

ADHD er forkortelse for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Den norske beskrivelsen er Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet (men i dagligtale ofte omtalt som ADHD). Man antar at forekomsten av ADHD ligger på mellom tre og fem prosent (av) i befolkningen.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene ved ADHD er vansker med vedvarende oppmerksomhet og konsentrasjon, impulskontroll og hyperaktivitet. Likevel er symptombildet forskjellig blant dem som vurderes å ha ADHD, og hos en betydelig andel er ikke den fysiske uroen/ hyperaktiviteten så tydelig for omgivelsene. De som ikke er hyperaktive kan ha minst like store vansker som de med tydelig uro.

Dersom symptombildet preges av tydelig uro, impulsiv atferd og/eller tendens til atferdsvansker, der atferden kan virke forstyrrende i klasserommet eller sosialt, kan det være lettere for foreldre og lærere å fange opp symptomer som gir mistanke om ADHD. De som strever med konsentrasjon og vedvarende oppmerksomhet i lite lystbetonte oppgaver, kan likevel ha (og har ofte) hyperfokus og være kognitivt utholdende når de synes aktiviteten/ tema er interessant.

Tilleggsutfordringer ved ADHD

Mange med ADHD kan ha tilleggsutfordringer, blant annet depresjon, angst og/eller lærevansker, tics, tvangslidelse, spiseforstyrrelse m.fl. Vansker med søvn, vansker i sosiale relasjoner og vansker med følelsesregulering blir også beskrevet.  I tillegg er ofte organisering, planlegging og oppstart og gjennomføring av kjedelige oppgaver utfordrende.

En ikke-diagnostisert ADHD-lidelse kan ofte gi betydelige utfordringer og nedsatt fungering i hverdagen, som ofte ikke er i samsvar med vedkommendes ressurser eller evner.

Utredning, en diagnose for å forstå symptomene best mulig, og dertil egnet behandling vil for mange være til god hjelp i hverdagen, skolen og yrkeslivet.

Kartleggingssamtale og utredning

I de 1-3 første konsultasjonene brukes tiden til å kartlegge symptomer og psykososiale forhold, for å vurdere om det er grunnlag for å gå videre med en ADHD-utredning. En eventuell videre utredning består blant annet av en rekke spørreskjemaer og undersøkelser spesifikt rettet mot ADHD-symptomer, og for å utelukke andre diagnoser som kan forklare symptomene/vanskene. Kartleggingen er relativt omfattende, og omfatter blant annet kartlegging av din utvikling, oppvekst, fungering sosialt, i skole og/eller jobb, familiebakgrunn, hvordan symptomene har utviklet seg over tid, og hvordan de påvirker din hverdag.

Ofte vil det være nyttig å innhente komparentopplysninger fra pårørende, lærere og/eller andre som har kjennskap til din situasjon og eventuelle utfordringer.

Det er en helhetsvurdering som ligger til grunn når man velger å sette en ADHD-diagnose. Vanskene må være av en slik art at de skaper betydelige problemer for personens evne til å fungere i hverdagen, både hjemme, på skolen og/eller på arbeid. Vanskene må ha startet før fylte 7 år, og de må ha vart i minst seks måneder. Du samarbeider med både psykolog og psykiater i utredning og behandling. Det er en helhetsvurdering av aktuelle symptomer og din fungering i hverdagen, som ligger til grunn når ADHD-diagnosen vurderes. Vanskene må ha vært til stede over lengre tid (minst 6 måneder, fra tidlig alder) være av en slik art at de skaper betydelige problemer i hverdagen, og på minst to arena, eks sosialt, på skolen, på jobb og/eller i familien. Det skal heller ikke være andre forhold/ årsaker som bedre kan forklare vansker med konsentrasjon, uro og/eller hyperaktivitet enn ADHD.