Høringsinnspill til Statsbudsjettet
Vi takker for muligheten til å gi innspill til Regjeringens forslag om «å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige fra 1. mai 2026».
Høringsinnspill til Statsbudsjettet
Vi takker for muligheten til å gi innspill til Regjeringens forslag om «å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige fra 1. mai 2026».
Av: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris
Når pasienter velger å bestille en privat time for eksempel hos en urolog, hudlege eller gynekolog, gjør de det av en grunn. De kan ha symptomer på prostatakreft, ha oppdaget endringer i en ny føflekk som kan være kreft eller ha blødninger i underlivet som iht. faglige retningslinjer i mange tilfeller bør undersøkes bl.a. med laboratorieprøver. En avgjørende motivasjon for å benytte seg av et privat tilbud, er at ventetiden for hjelp i den offentlige helsetjenesten er lang.
Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate, vil gå sterkt utover dem helsebudsjettet er til for: pasientene.
Dersom en lege i forbindelse med konsultasjon kommer til at det skal tas en PSA-prøve eller en vevsprøve av prostata, at en mistenkelig føflekk bør fjernes for å sendes til vevsundersøkelse eller at det skal tas en livmorhalsprøve for å avdekke eventuelle celleforandringer, gjøres det det ut ifra medisinskfaglige vurderinger og i tråd med helsepersonelloven. Vurderingene av om det skal eller ikke skal tas prøver for laboratorieanalyse, påvirkes ikke av om legen jobber offentlig eller privat.
Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate, skyver i praksis regningen over på pasientene. Når en pasient blir tvunget til å betale for prøvene selv, kan det føre til at prøver ikke blir bestilt, selv om legen anbefaler det. Det kan igjen føre til sen diagnostisering av alvorlig sykdom, med potensiell livstruende konsekvens.
Tiltaket er anslått å gi en innsparing på inntil 258 millioner kroner. Den antatte gevinsten er høyst usikker. Økt press på den offentlige helsetjenesten kan i realiteten øke kostnadene i stedet for å redusere dem. Det er heller ikke realistisk at det offentlige kan overta oppgavene. Tiltaket vil føre til større press på fastleger og avtalespesialister. Private som Aleris, som i dag avlaster en presset offentlig helsetjeneste uten tilstrekkelig kapasitet, bør derfor fortsatt få bidra til å hjelpe pasientene.
Å kunne avdekke sykdom tidlig er bra for personen som trenger medisinsk hjelp og for oss som samfunn. Det reduserer totalkostnaden til behandling, holder oss friskere og reduserer fravær fra jobb, utdanning og skole. Muligheten for å teste seg raskt og uten tilleggskostnader er også viktig for folkehelsen. Det motvirker for eksempel spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Vi ber Stortinget forkaste Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige.
Av: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris
Når pasienter velger å bestille en privat time for eksempel hos en urolog, hudlege eller gynekolog, gjør de det av en grunn. De kan ha symptomer på prostatakreft, ha oppdaget endringer i en ny føflekk som kan være kreft eller ha blødninger i underlivet som iht. faglige retningslinjer i mange tilfeller bør undersøkes bl.a. med laboratorieprøver. En avgjørende motivasjon for å benytte seg av et privat tilbud, er at ventetiden for hjelp i den offentlige helsetjenesten er lang.
Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate, vil gå sterkt utover dem helsebudsjettet er til for: pasientene.
Dersom en lege i forbindelse med konsultasjon kommer til at det skal tas en PSA-prøve eller en vevsprøve av prostata, at en mistenkelig føflekk bør fjernes for å sendes til vevsundersøkelse eller at det skal tas en livmorhalsprøve for å avdekke eventuelle celleforandringer, gjøres det det ut ifra medisinskfaglige vurderinger og i tråd med helsepersonelloven. Vurderingene av om det skal eller ikke skal tas prøver for laboratorieanalyse, påvirkes ikke av om legen jobber offentlig eller privat.
Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate, skyver i praksis regningen over på pasientene. Når en pasient blir tvunget til å betale for prøvene selv, kan det føre til at prøver ikke blir bestilt, selv om legen anbefaler det. Det kan igjen føre til sen diagnostisering av alvorlig sykdom, med potensiell livstruende konsekvens.
Tiltaket er anslått å gi en innsparing på inntil 258 millioner kroner. Den antatte gevinsten er høyst usikker. Økt press på den offentlige helsetjenesten kan i realiteten øke kostnadene i stedet for å redusere dem. Det er heller ikke realistisk at det offentlige kan overta oppgavene. Tiltaket vil føre til større press på fastleger og avtalespesialister. Private som Aleris, som i dag avlaster en presset offentlig helsetjeneste uten tilstrekkelig kapasitet, bør derfor fortsatt få bidra til å hjelpe pasientene.
Å kunne avdekke sykdom tidlig er bra for personen som trenger medisinsk hjelp og for oss som samfunn. Det reduserer totalkostnaden til behandling, holder oss friskere og reduserer fravær fra jobb, utdanning og skole. Muligheten for å teste seg raskt og uten tilleggskostnader er også viktig for folkehelsen. Det motvirker for eksempel spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Vi ber Stortinget forkaste Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige.