Endringer i fristbruddordningen kan svekke pasienters mulighet til å få nødvendig helsehjelp
Av forslaget til statsbudsjett for 2026 fremgår det at Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å overføre kontraktsansvaret for Fristbruddordningen til de regionale helseforetakene. I Aleris mener vi at det vil svekke pasienters mulighet til å få nødvendig helsehjelp gjennom fristbruddordningen. Les vårt innspill til budsjettforslaget.
Endringer i fristbruddordningen kan svekke pasienters mulighet til å få nødvendig helsehjelp
Av forslaget til statsbudsjett for 2026 fremgår det at Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å overføre kontraktsansvaret for Fristbruddordningen til de regionale helseforetakene. I Aleris mener vi at det vil svekke pasienters mulighet til å få nødvendig helsehjelp gjennom fristbruddordningen. Les vårt innspill til budsjettforslaget.
&width=188&height=141&quality=70)
&width=188&height=141&quality=70)
Av: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris
Et fristbrudd oppstår når et offentlig sykehus ikke klarer å tilby nødvendig helsehjelp til en pasient innen en fastsatt frist. I slike tilfeller skal pasienten få et alternativt tilbud.
Aleris støtter viktigheten av å sikre medisinske kvalitet. Vi er også opptatt av at fellesskapets midler skal brukes fornuftig og at aktører som behandler fristbrudd-pasienter på oppdrag fra den offentlige helsetjenesten skal levere tjenester helt iht. avtalen.
Vi er imidlertid bekymret for konsekvensen av å organisere en fristbruddordning hvor «bukken passer havresekken» slik departementet foreslår. Det vil være svært uheldig om aktøren som ikke har kapasitet til å levere helsetjenesten i utgangspunktet, skal kontrollere seg selv samt sørge for at pasienter som ikke har fått behandling innen den medisinske fristen, får det et annet sted.
Selv om den gjennomsnittlige ventetiden for behandling har gått ned, er det fortsatt svært lange ventetider på flere områder, for eksempel opptil 93 uker for en grå stær-operasjon, opptil 70 uker for en operasjon pga. hull på trommehinnen, opptil 80 uker for å få hofteprotese og opptil 72 uker for operasjon etter fødselsskade. Når presset på den offentlige helsetjenesten er stort, øker risikoen for at sykehusene ikke klarer å behandle pasientene innen behandlingsfristen.
Det må tilrettelegges for en upartisk fristbruddordning hvor pasienter som opplever fristbrudd er sikret forsvarlig helsehjelp. En ordning som også ivaretar krav til medisinsk kvalitet og fornuftig bruk av fellesskapets midler. Et reelt sikkerhetsnett.
Vi ber Stortinget forkaste forslaget om å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.
Av: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris
Et fristbrudd oppstår når et offentlig sykehus ikke klarer å tilby nødvendig helsehjelp til en pasient innen en fastsatt frist. I slike tilfeller skal pasienten få et alternativt tilbud.
Aleris støtter viktigheten av å sikre medisinske kvalitet. Vi er også opptatt av at fellesskapets midler skal brukes fornuftig og at aktører som behandler fristbrudd-pasienter på oppdrag fra den offentlige helsetjenesten skal levere tjenester helt iht. avtalen.
Vi er imidlertid bekymret for konsekvensen av å organisere en fristbruddordning hvor «bukken passer havresekken» slik departementet foreslår. Det vil være svært uheldig om aktøren som ikke har kapasitet til å levere helsetjenesten i utgangspunktet, skal kontrollere seg selv samt sørge for at pasienter som ikke har fått behandling innen den medisinske fristen, får det et annet sted.
Selv om den gjennomsnittlige ventetiden for behandling har gått ned, er det fortsatt svært lange ventetider på flere områder, for eksempel opptil 93 uker for en grå stær-operasjon, opptil 70 uker for en operasjon pga. hull på trommehinnen, opptil 80 uker for å få hofteprotese og opptil 72 uker for operasjon etter fødselsskade. Når presset på den offentlige helsetjenesten er stort, øker risikoen for at sykehusene ikke klarer å behandle pasientene innen behandlingsfristen.
Det må tilrettelegges for en upartisk fristbruddordning hvor pasienter som opplever fristbrudd er sikret forsvarlig helsehjelp. En ordning som også ivaretar krav til medisinsk kvalitet og fornuftig bruk av fellesskapets midler. Et reelt sikkerhetsnett.
Vi ber Stortinget forkaste forslaget om å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.
