Skip to Content

Leddgikt

Det er viktig å kommer raskt til revmatolog hvis man mistenker leddgikt slik at man kan komme i gang med riktig medisinering. Riktig og gode medisiner vil for mange kunne bremse sykdomsutviklingen, øke livskvaliteten og hindre de alvorligste tilfellene av leddgikt.

Leddgikt er en kronisk sykdom som fører til betennelse i flere av kroppens ledd. Leddgikt er en autoimmun sykdom som rammer om lag én prosent av befolkningen. Sykdommen rammer langt flere kvinner enn menn.

Leddgikt fører til smerte i leddene, hevelse, rødhet og kraftsvekkelse. Det er også vanlig at leddene blir stive. Morgenstivhet i leddene er ofte det første symptomet ved leddgikt.

Symptomer

I starten kan symptomene være uspesifikke og vanskelig å fange opp. Utviklingen av sykdommen kommer ofte gradvis over uker og måneder. De fleste med leddgikt oppdager sykdommen som stivhet i ledd, spesielt om morgenen. Stivhet avtar ofte når man kommer i aktivitet. De vanligste leddene som rammes er skulder-, albue-, finger-, ankel-, kne-, hofte- og håndledd. Sykdommen rammer på begge sider av kroppen samtidig. Andre symptomer er hevelse i ledd, rødhet, varmeøkning, muskelsvakhet og smerter, og man kan føle at leddene ikke fungerer like godt som tidligere.

Etter hvert som sykdommen utvikles kan man få feilstillinger i ledd. Dette synes ofte på fingre og tær. Ettersom nervene kan klemmes av kan man oppleve nummenhet og tap av førlighet rundt leddene. Enkelte får også små bindevevsklumper. De ligger rett under huden og selv om de gjerne ikke gir smerter, kan de være plagsomme. Disse "revmaknutene" er spesielt vanlig i fingerleddene. De kan også forekomme i albuene, på baksiden av underarmen og rundt sener i hånden.

Behandling og forebygging av leddgikt

Som nevnt tidligere er det viktigste med leddgikt å fange opp sykdommen tidlig slik at behandling kan iverksettes. Ulike medikamenter kan bidra til å kontrollere sykdommen, men noen kan også være i behov av operasjoner for feilstillinger.

En revmatolog er ekspert på utredning og behandling av revmatiske sykdommer, og kan gi skreddersydd behandling. Siden leddgikt kan gi kroniske plager er det derfor viktig å starte behandlingen tidlig ettersom ødeleggelsen av ledd og brusk starter tidlig i forløpet.

Medikamentell behandling

Det er flere medikamenter som kan benyttes ved leddgikt. Vanligst er betennelsesnedsettende medikamenter, kortison og smertestillende. Tidvis må man teste ut ulike medikamenter før man finner hva som fungerer best for den enkelte pasient ettersom det varierer fra person til person hvor godt man responderer på de ulike medikamentene. Hensikten med medikamentene er at de skal bremse betennelsen og hemme immunsystemet. For ledd som er spesielt angrepet av sykdommen kan det være aktuelt å sette steroidinjeksjoner. Slike injeksjoner hjelper på akutte symptomer, men kan ikke være den jevnlige behandlingen.

Viktig med fysisk aktivitet

Trening er i dag en viktig del av mange revmatikeres liv. Trening og fysisk aktivitet inngår som et ledd i behandling, rehabilitering eller som en forebyggende aktivitet. Det er i dag godt dokumentert at fysisk aktivitet er viktig med tanke på å bedre fysisk form og reduserer funksjonstap også for revmatikere. Det er holdepunkter for at fysisk aktivitet kan ha en viss sykdomsmodifiserende effekt.

Årsak til leddgikt

Årsaken til leddgikt er ikke klar. Det vi derimot vet er at sykdommen er autoimmun. Det vil si at vårt egen immunsystem igangsetter reaksjon mot stoffer som kroppen tolker som fremmende. Enkelte immunceller er mer aktive hos pasienter med leddgikt. Immunsystemet aktiveres og danner en reaksjon hvor brusk og ben stadig blir nedbrutt i og rundt leddene. Dette fører til at de innerste delene av leddene hovner opp og det produseres mer leddvæske enn normalt.

I Norge får ca. 25 personer i en befolkning på 100.000 hvert år stilt diagnose, og totalt vil i overkant av 1000 nordmenn årlig få leddgikt. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men hyppigheten av oppstart øker frem til 60 års alder.

Selv om det fremdeles er uklart hva som utløser leddgikt, vet vi mye om hva som skjer når betennelsen har startet. Mest sannsynlig utløses leddhinnebetennelsen ved en akutt stimulering av kroppens immunapparat, for eksempel gjennom en infeksjon. Et normalt immunsystem vil da frigjøre antistoffer som oppsøker og ødelegger de fremmede stoffene, enten dette er bakterier, virus eller giftstoffer. Hos noen reagerer imidlertid immunforsvaret annerledes, og det oppstår en betennelse i leddhinnen. 

Forskning har imidlertid vist at det foreligger en svak genetisk disposisjon med overhyppighet av leddgikt i noen familier. Videre er det vist at røyking, særlig hos menn, bidrar til utvikling av leddgikt. Forskere leter også etter andre faktorer som kan øke eller minske risikoen for å få leddgikt.


Finn din nærmeste avdeling

Aleris Sykehus og Røntgen Frogner

Frederik Stangs gate 11-13
0264 Oslo

Tlf. Sykehus 22 54 10 00

Tlf. Røntgen 22 43 43 43

Aleris Medisinske Senter Strømmen

Støperiveien 5
2010 Strømmen

Tlf. 63 80 03 30

Aleris Sykehus Marken

Marken 34
5017 Bergen

Tlf. 55 59 99 99


Ragnar Gunnarsson Revmatolog

Strømmen

Les mer
Gunnar Wiig Revmatolog

Bergen

Les mer

Back to top