Husk å beskytte huden i vårsola!
Etter en lang og kald vinter ivrer mange av oss etter å kjenne de første varmende strålene fra vårsola. Du skal nyte sola med god samvittighet, men sørg for å beskytte huden og helsen din. Vi har spurt en av våre dyktige hudleger om hvordan vi best kan ta vare på huden i sola.
Hvorfor er det viktig å beskytte huden etter en lang vinter?
Nordmenn er dessverre i verdenstoppen når det gjelder føflekkreft, en kreftform som ofte kan forebygges ved å følge solvettreglene og bruke solbeskyttelse med UVA- og UVB-filter.
- På våren har ikke pigmentcellene (melanocyttene) som beskytter oss mot UV-stråling og solbrenthet startet produksjonen av pigment (melanin) ennå. Selv om det ikke er høye temperaturer ute er UV-strålingen fra solen sterkere nå enn på vinteren. Huden er ofte blek, og blir derfor lettere solbrent dersom du ikke beskytter den fra solen. Men husk at det er begrenset hvor mye beskyttelse dette pigmentet i huden gir, forteller Linnea Randisdatter Torsnes, hudlege ved Aleris Majorstuen.
Det finnes to typer UV-stråling; UVA og UVB. UVA-strålene vil ikke føre til solbrenthet, men kan likevel forårsake skader i huden slik som prematur aldring, solallergi og pigmentskader. På sikt kan slik stråling føre til utvikling av hudkreft. Disse strålene penetrerer både skyer og glass og gjør skade hele året. UVB-strålene er de som gir deg brunfarge, eller solbrenthet, og kan også føre til ulike former for hudkreft senere i livet. Disse strålene er ikke like sterke på vinteren.
- Det kan være lurt å følge med på UV-indeksen, som er et mål på hvor sterk strålingen fra solen er. Følg med fra våren og helt til høsten. Er du på fjellet i påsken og det er snø - husk solkrem. Snøen reflekterer solstrålene og øker sjansen for å bli brent, påpeker dr. Torsnes.
Hvordan påvirkes huden av å bli solbrent?
- Når huden blir solbrent, blir arvestoffet til cellene (DNA) skadet. Det kan gi ulike former for hudkreft. Særlig solforbrenning tidlig i livet kan øke sjansen for å utvikle føflekkreft. Dersom du har vært solbrent med blemmer øker denne risikoen betraktelig. Akkumulert soling (særlig fra UVB-, men også UVA-stråler) gjennom livet kan gi flere typer solskader og hudkreft. Synlige former for fotoaldring forekommer også, ofte pga. UVA- stråling. Solen kan gi skade selv om du ikke blir solbrent, forklarer dr. Torsnes.
Hva slags solkrem bør jeg bruke?
- Solkremen bør alltid være bredspektret (beskytte mot både UVA og UVB-stråling) og over SPF 15 (i Norge). Har du lys hud, eller er i et solrikt land, bør du bruke høyere faktor. Jeg anbefaler minst SPF 30, men gjerne enda høyere. Du skal smøre på rikelig med solkrem før du går ut, alltid to lag. Og deretter et nytt lag med solkrem hver 2. time samt etter bading, sier dr. Torsnes.
- Men aller viktigst er solvett! Ikke ligg timevis i solen. Ta pauser, bruk gjerne lette, beskyttende klær, solbriller og solhatt. Du gjør lurt i å holde deg i skyggen når solen er på sitt sterkeste mellom kl. 11 og 15.
Er det noen hudtyper som er spesielt utsatt for solforbrenninger?
- De som har lys hudtype, ofte med fregner og rødt hår, blir lett solbrente og sjeldent brune. Jo lysere hud desto mer utsatt er du, avslutter hudlege Linnea Torsnes.
Har du nyoppståtte endringer i huden, eller føflekker som endrer seg?
