Skip to Content

Atopisk dermatitt

Atopisk dermatitt er den vanligste kroniske hudsykdommen med "betennelsesforandringer" i huden blant barn i utviklede land. Forekommer en kortere eller lengre periode i barnealder hos ca 20% i Nord-Europa og USA, mens det bare er 5% i Middelhavsland

Eksem

Symptomene er kløe og stadige tilbakefall av eksem i ansikt, på nakke/hals og på bøyesiden av ekstremitetene, men kan også innta store sammenhengende hudområder. Huden er tørr og rødlig og etter hvert kan det oppstå fortykkede hudområder samt sår og infeksjon i eksemområdene.

Sykdomsaktiviteten er varierende. I ungdom og voksen alder er det ofte eksem rundt munn og øyne samt på hendene. 

Kan man ha eksem uten å være allergisk?

Ja, dette er faktisk svært vanlig. Det vil si at tendensen til tørr hud og eksem i mange tilfeller kan sees på som et isolert arvelig fenomen der allergi ikke er årsaken. Riktignok er det slik at 50-75% av dem med eksem etter hvert kan utvikle en eller flere straksallergier, men dette er oftest mot gresspollen, timotei, dyrehår osv som ikke forverrer eksemet.

Bør alle barn med Atopisk dermatitt gjennomgå allergitesting(prikktest)?

Nei. Allergiutredning har sjelden betydning for behandlingen av moderate og lettere tilfeller. En studie viste at bare 3% av alle ettåringer hadde positiv prikktest på kumelk, ved 3 års alder kun 1%. Likeledes er reaksjoner på matvaretilsetninger, farge osv. sjelden, kun påvist i 6% av de tilfellene det ble mistenkt. 

Hvem bør allergitestes?

Ved uttalte tilfeller av eksem der behandlingen virker dårlig og/eller spesifikk allergi mistenkes, bør prikktest for utvalgte emner overveies.

Bør barn med atopisk eksem settes på spesielle dietter?

Nei. Den eneste dietten som har effekt på eksemet er brystmelk som til en viss grad kan utsette og redusere antall tilfeller med eksem. Det er ikke dokumentasjon på at diett uten egg og melk gir sikker sympromdekning med mindre det foreligger allergi. Det er heller ikke dokumentasjon for at redusert sukkerinntak hjelper. Gjennomføring av diett bør kun gjøres ved begrunnet mistanke om allergi og kun for det aktuelle fødeemne det gjelder. Hvis diett ikke har innvirkning på forløpet gjennom et par måneder, er det neppe grunnlag for å opprettholde den. Ubegrunnede omfattende diettrestriksjoner som tidvis anbefales uten kvalifisert faglig begrunnelse kan føre til feilernæring, og i beste fall en unødig og betydelig ekstrabelastning på barnet og dets familie. 

Hvordan skal atopisk eksem behandles?

Behandlingen består først og fremst av fuktighetskremer og immundempende stoffer til lokalt bruk (kortison, tacrolimus, etc.) samt gjennomføring  av forskjellige praktiske tiltak.

Hva er de viktigste grunnene til at behandlingen ikke hjelper?

  1. Pga. mangelfull informasjon fra kvalifisert helsepersonell er mange foreldre redde for behandlingen og unnlater å følge de anvisninger som gis.
  2. I en stresset hverdag med tidsklemme kan det rett og slett være vanskelig å få tid og ro til å gi barnet behandling og omsorg som trengs for å få eksemet under kontroll. 
  3. Noen ganger kan det foreligge en hudinfeksjon som trenger behandling før eksemet kan bli bedre.
  4. En sjelden gang kan det foreligge ukjent allergi som gir stadige tilbakefall.

Hvorfor er det så viktig å motvirke kløen?

Kløe er plagsomt! Dessuten fører den til rask forverring av eksemet, mer kløe, mer eksem, mer skader i hudbarrieren og økt tendens til infeksjon. Kløe reduserer kvaliteten av nattesøvnen betraktelig og fører til redusert livskvalitet for barnet og dets familie. 

Hvordan behandles kløen?

I tillegg til fuktighetskremer og eksemsalver benyttes antihistaminer, om dagen noe som ikke fører til søvnighet, slik som Xyzal, på kvelden benyttes gjerne noe som gir søvnighet.. f.eks Phenamin.

Hva gjøres for å motvirke infeksjoner?

Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen, ikke vente til det blir ille. Daglig vask/dusj med f.eks en kremsåpe eller dusjolje kan holde bakteriefloraen nede og bedre samtidig som hudbarriere opprettholdes.


Her får du utført denne tjenesten

Aleris Sykehus og Røntgen Frogner

Frederik Stangs gate 11-13
0264 Oslo

Tlf Sykehus 22 54 10 00

Tlf Røntgen 22 43 43 43

Aleris Sykehus Colosseum-Nobel

Sørkedalsveien 10 B
0369 Oslo

23 19 50 50

Aleris Sykehus og Røntgen Agder

Senterveien 32
4790 Lillesand

Tlf Sykehus 38 04 99 20

Tlf Røntgen 22 43 43 43

Aleris Sykehus Hinna Park

Jåttåvågveien 7, Viking Stadion
4020 Stavanger

51 57 75 50

Aleris Sykehus Colosseum Stavanger

Lagårdsveien 91, 2. etg.
4010 Stavanger

51 91 19 60

Aleris Sykehus og Røntgen Solsiden Trondheim

Innherredsveien 7D, 4. etg. Inngang fra Kirkegata
7014 Trondheim

Tlf Sykehus 73 87 20 00

Tlf Røntgen 22 43 43 43

Aleris Sykehus Bodø

Moloveien 18
8003 Bodø

75 80 19 10


Olaf Antonsen Hudlege

Oslo
Bodø

Les mer
Thomas Ternowitz Hudlege

Stavanger

Les mer
Merete Lorentzen Hudlege

Strømmen

Les mer
Alesya Knutsen Hudlege og allmennlege

Trondheim

Les mer

Back to top