Atopisk dermatitt

Eksem

Symptomene er kløe og stadige tilbakefall av eksem i ansikt, på nakke/hals og på bøyesiden av ekstremitetene, men kan også innta store sammenhengende hudområder. Huden er tørr og rødlig og etter hvert kan det oppstå fortykkede hudområder samt sår og infeksjon i eksemområdene.

Sykdomsaktiviteten er varierende. I ungdom og voksen alder er det ofte eksem rundt munn og øyne samt på hendene. 

Kan man ha eksem uten å være allergisk?

Ja, dette er faktisk svært vanlig. Det vil si at tendensen til tørr hud og eksem i mange tilfeller kan sees på som et isolert arvelig fenomen der allergi ikke er årsaken. Riktignok er det slik at 50-75% av dem med eksem etter hvert kan utvikle en eller flere straksallergier, men dette er oftest mot gresspollen, timotei, dyrehår osv som ikke forverrer eksemet.

Bør alle barn med Atopisk dermatitt gjennomgå allergitesting(prikktest)?

Nei. Allergiutredning har sjelden betydning for behandlingen av moderate og lettere tilfeller. En studie viste at bare 3% av alle ettåringer hadde positiv prikktest på kumelk, ved 3 års alder kun 1%. Likeledes er reaksjoner på matvaretilsetninger, farge osv. sjelden, kun påvist i 6% av de tilfellene det ble mistenkt. 

Hvem bør allergitestes?

Ved uttalte tilfeller av eksem der behandlingen virker dårlig og/eller spesifikk allergi mistenkes, bør prikktest for utvalgte emner overveies.

Bør barn med atopisk eksem settes på spesielle dietter?

Nei. Den eneste dietten som har effekt på eksemet er brystmelk som til en viss grad kan utsette og redusere antall tilfeller med eksem. Det er ikke dokumentasjon på at diett uten egg og melk gir sikker sympromdekning med mindre det foreligger allergi. Det er heller ikke dokumentasjon for at redusert sukkerinntak hjelper. Gjennomføring av diett bør kun gjøres ved begrunnet mistanke om allergi og kun for det aktuelle fødeemne det gjelder. Hvis diett ikke har innvirkning på forløpet gjennom et par måneder, er det neppe grunnlag for å opprettholde den. Ubegrunnede omfattende diettrestriksjoner som tidvis anbefales uten kvalifisert faglig begrunnelse kan føre til feilernæring, og i beste fall en unødig og betydelig ekstrabelastning på barnet og dets familie. 

Hvordan skal atopisk eksem behandles?

Behandlingen består først og fremst av fuktighetskremer og immundempende stoffer til lokalt bruk (kortison, tacrolimus, etc.) samt gjennomføring  av forskjellige praktiske tiltak.

Hva er de viktigste grunnene til at behandlingen ikke hjelper?

1. Pga. mangelfull informasjon fra kvalifisert helsepersonell er mange foreldre redde for behandlingen og unnlater å følge de anvisninger som gis.
2. I en stresset hverdag med tidsklemme kan det rett og slett være vanskelig å få tid og ro til å gi barnet behandling og omsorg som trengs for å få eksemet under kontroll. 
3. Noen ganger kan det foreligge en hudinfeksjon som trenger behandling før eksemet kan bli bedre.
4. En sjelden gang kan det foreligge ukjent allergi som gir stadige tilbakefall.

Hvorfor er det så viktig å motvirke kløen?

Kløe er plagsomt! Dessuten fører den til rask forverring av eksemet, mer kløe, mer eksem, mer skader i hudbarrieren og økt tendens til infeksjon. Kløe reduserer kvaliteten av nattesøvnen betraktelig og fører til redusert livskvalitet for barnet og dets familie. 

Hvordan behandles kløen?

I tillegg til fuktighetskremer og eksemsalver benyttes antihistaminer, om dagen noe som ikke fører til søvnighet, slik som Xyzal, på kvelden benyttes gjerne noe som gir søvnighet.. f.eks Phenamin.

Hva gjøres for å motvirke infeksjoner?

Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen, ikke vente til det blir ille. Daglig vask/dusj med f.eks en kremsåpe eller dusjolje kan holde bakteriefloraen nede og bedre samtidig som hudbarriere opprettholdes.