Celleprøve livmorhals (livmorhalsprøve)

Hvert år får rundt 25 000 norske kvinner konstatert unormale celler i livmorhalsen etter å ha tatt en livmorhalsprøve. Ikke alle celleforandringer er kreft eller forstadier til kreft, og de aller fleste som får konstatert dette blir helt friske. En livmorhalsprøve gjennomføres hos en av våre dyktige gynekologer. Det er fort gjort, og selv om noen finner det litt ubehagelig, er det ikke smertefullt.

Hvordan tar man celleprøve?

I Norge får kvinner mellom 25 og 69 år en påminnelse om å ta livmorhalsprøve hvert tredje år. Prøven tas i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse hos legen din eller hos en gynekolog. Celleforandringer i seg selv gir ingen symptomer og oppdages derfor ofte først i forbindelse med en forebyggende undersøkelse for kreft i livmorhalsen. Celleforandringer kan for eksempel skyldes betennelse, sopp eller virus.

Mens du ligger i gynekologstolen fører legen et spekel inn i skjeden – dette er for at legen skal se og få tilgang til livmortappen og dennes åpning inn til livmorhalsen. Legen bruker en liten børste, og med denne skrapes det av celler på livmortappen. Børsten roteres frem og tilbake noen ganger i livmorhalsen. Det hele er unnagjort på få sekunder.

Prøven sendes til et sykehuslaboratorium hvor den enten blir sjekket for HPV (kvinner >30) eller vurdert av spesialutdannede bioingeniører i et mikroskop (kvinner <29). Fra 1. juli 2023 vil også kvinner mellom 25-29 år primært testes for HPV.

Det er mange kvinner som kvier seg for å ta denne prøven, men de fleste opplever ikke noe særlig ubehag. Noen opplever at det kan blø litt fra skjeden etter å ha tatt prøven. Det kan derfor være lurt å bruke et bind i timene etter undersøkelsen.

Hvis eventuelle celleforandringer ikke oppdages og behandles, er det risiko for at man etter en periode kan utvikle livmorhalskreft. Det er derfor viktig å gå regelmessig til kontroll slik at man kan oppdage celleforandringer før de eventuelt utvikler seg til livmorhalskreft.

Behandling av celleforandringer i livmorhalsen

Hvis dine undersøkelser kun viser lette forandringer, er det i første omgang tilstrekkelig med en ny celleprøve etter 3-6 måneder. Ved mer uttalte forandringer vil gynekologen anbefale at du gjennomfører en konisering. Det innebærer at legen skjærer vekk området hvor celleforandringer er påvist. Dette er en liten operasjon som oftest foretas i full bedøvelse.

Etter operasjonen undersøker man kanten av det fjernede vevet i mikroskop for å se om det er tegn på unormale celler. Hvis alt er normalt, trenger en ikke ytterligere behandling av sykdommen. Hvis kanten på vevet man har fjernet stadig inneholder celleforandringer, skal du kontrolleres regelmessig de første 1-2 år. Fordelen ved en konisering er at det er mulig å bli gravid senere.

Celleforandringer i ytre kjønnsorganer

Det har vært stort fokus på å ta celleprøve av livmorhalsen. Mange er imidlertid ikke er klar over er at det også er mulig å få celleforandringer i de ytre kjønnsorganene. Kreft i de ytre kjønnsorganer er relativt sjeldent, og står for omtrent 5-7% av gynekologisk kreft i Norge.

Dersom du har hvite, fortykkede områder (gjerne med pigmentforandringer), som sprekker, klør eller svir, kan dette være tegn på forstadier til kreft i ytre del. Det er viktig å få dette undersøkt hos gynekolog.