PET/CT ved lungekreft

Hvordan henvises til PET/CT ved Aleris:

Din lege må sende en henvisning til oss, som våre radiologer må vurdere før du kan settes opp til en PET/CT-undersøkelse. 

Har du spørsmål, ta kontakt på tlf: 22 54 11 88

PET/CT ved lungekreft

PET/CT er en viktig bildediagnostisk metode ved lungekreft. Dessverre er det svært begrenset kapasitet i Norge og derfor oppfattes PET/CT av mange leger som 'ikke tilgjengelig' for pasienter med lungekreft. Utredningen skal helst gjøres innen 14 dager.

Når skal PET/CT brukes?

Dersom det på røntgen sees en rundskygge som kan være en tumor, om det er en sammenfallende del av lungen, eller lungebetennelse, bør det gjøres videre undersøkelser. PET/CT bør gjøres før en behandling, hvilket betyr innen 14 dager fra svulst er påvist til den skal behandles.

• Rundskygger på røntgen hvor det er usikkert om den er ondartet eller godartet. Belastende og risikofyllt biopsi kan i enkelte tilfeller unngås.
• Stadieinndeling/ staging når ondartet svulst (ikke-småcellet) er bekreftet. Er ikke CT tatt, så er det tidsbesparende og størst utbytte ved å gjennomføre PET med diagnostisk CT i en og samme runde (alle moderne PET/CT-skannere har en fullverdig CT)
• PET/CT bør gjøres FØR en mediastinoskopi, fordi en mediastinoskopi forårsaker falskt positive funn.

Kunnskapssenteret har tatt utgangspunkt i rundskygger som er større enn 1 cm, men 8 mm-grensen er godt validerbart med moderne utstyr. For planlegging bestråling, behandlingsrespons og residivdiagnostikk rapporterer dokumentasjonsgrunnlaget som begrenset. Dog utviklingen av PET/CT og nye behandlingsmetoder som tar i bruk informasjonen fra PET/CT viser lovende resultater.

Tegn og symptomer på lungekreft:

• Tungpustenhet
• Blod i hoste eller oppspytt, haemoptyse
• Langvarig hoste (flere uker)
• Gjentatte lungebetennelser
• Heshet
• Smerter i bryst eller mave
• Svelgevansker
• Vekttap, slapphet, nedsatt appetitt

Les mer om lungekreft her.

Hvis kreftkulene stenger luftpassasjen i bronkiene vil det gi pustevansker. Det kan også gi opphopning av slim og bidra til lungebetennelse.

De fleste kreftsvulster har en rikelig blodforsyning. Kreftvevet er også skjørt og lett å lage rifter i. Dette gjelder også lungekreft. Ved hosting kan det lett bli en rift i vevet med blødning som hostes opp.

Flere mekanismer som oppstår ved langtkommet kreft vil også virke ved lungekreft. Det gjelder redusert muskelstyrke og høyt kalsiumnivå i blodet. Krefttumorer øverst på lungen kan være i nærkontakt med deler av det sympatiske nervesystemet og gi forandrede svettemønstre og øyemuskelproblemer. Ved affeksjon av nervene som går utover i armene kan muskulaturen i armene bli svakere eller lammet.

Siden det er god plass i brysthulen blir kreftsvulstene store før de begynner å gi symptomer og pasienten søker hjelp for dem. Ofte er det allerede spredning av kreften til andre steder i kroppen. Vanlige steder for metastaser fra lungekreft er ben, ryggrad og hjerne.

Nervene til nedre del av adamseplet, larynx, som forsyner stemmebåndene er i nær kontakt med de midterste deler av lungene og nær noen lymfeknuter. Trykk av kreftmasser i lungene eller fra forstørrede lymfeknuter med kreftspredning (metastaser) kan gi heshet.

To hovedtyper av lungekreft

Den store majoritet av lungekrefttilfeller er ondartede celler som oppstår i overflatevev. Det er to hovedtyper av lungekreft, kategorisert etter størrelse og utseende av de ondartede cellene sett i mikroskop: ikke-småcellet lungekreft (80,4%) og småcellet (16,8%) lungekreft. I tillegg kan det være spredning av kreft i lungene fra andre steder i kroppen, såkallte dattersvulter/metastaser. Motsatt kan lungekreft spre seg i kroppen. Hyppigst er binyrene, lever, hjernen og knoklene.

Behandling og fremtidsutsikter er sterkt avhengig av hvilken celletype som utgjør svulstene og hvor langt spredning av svulstene er kommet. Derfor må undersøkelsene avklare disse forholdene på en best mulig måte slik at det kan gjøres en 'stadieinndeling'. Stadieinndeling av lungekrefttilfeller betyr mye for hvilken behandling som kan gis og hvilke fremtidsutsikter pasienten har. Behandlingen består av kirurgisk fjerning, cellegiftbehandling og stråling.

Det gjøres en gradering av kreften i lungene. Ikke-småcellet lungekreft graderes fra IA (beste prognose) til IV (verste prognose). Småcellet lungekreft beskrives som 'begrenset stadium' hvis den kun er i dene ene halvsiden av brysthulen og innen ett felt for strålebehandling. Ellers blir kreften omtalt som 'fremskredet stadium'.