Hjernekreft/-svulst

Hjernesvulst er forholdsvis sjelden, og forekommer like ofte hos kvinner som hos menn. I 2015 ble det registrert 937 nye tilfeller med kreft i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg).

Det finnes mange ulike typer hjernesvulster, og de deles inn etter hvilken celletype de minner mest om, hvor i hjernen de ligger og om de er godartede eller ondartede. Men fordi godartede hjernesvulster kan være dødelige på grunn av sin plassering, risikerer man at skillet mellom en godartet og en ondartet kunst blir kunstig.

Den vanligste kreftformen i hjernen er faktisk spredning fra andre kreftsvulster, men ellers er årsakene bak hjernesvulst i all hovedsak ukjent. Ioniserende stråling (røntgenstråling og stråling fra radioaktive stoffer) er en av få kjente miljøfaktorer.

Ved mistanke om hjernesvulst vil som regel MR av hodet være den første og mest effektive undersøkelsen til å enten påvise eller utelukke kreft. MR kan i tillegg karakterisere svulsten bedre enn andre metoder, og den kan derfor skille mellom diagnoser som kreft, infeksjon, karnøster og slag.

Vanlige symptomer på hjernekreft/-svulst

Symptomene ved hjernesvulst er svært avhengig av lokalisasjon, type og veksthastighet, men de mest vanlige er følgende:

• Hodepine
• Kvalme og oppkast
• Svimmelhet og/eller balanseproblemer
• Synsforstyrrelser
• Epileptiske anfall
• Tale- og bevegelsesbesvær
• Unormal tretthet
• Hormonforstyrrelser
• Kognitive vansker
• Utredning av hjernekreft

Ved mistanke om hjernekreft/-svulst gjøres følgende undersøkelser:

• Klinisk undersøkelse
• MR
• Eventuelt supplerende CT av lunger og magen for å vurdere om hovedsvulsten sitter et annet sted enn i hjernen

Ønsker du informasjon om kreftutredning på Aleris Kreftsenter kan du lese mer om det her

For informasjon om kreftbehandling på Aleris Kreftsenter kan du lese mer her

Behandling av hjernekreft

Hvilken behandling som gis avhenger av svulsttype, beliggenhet og svulstens størrelse. I tillegg er det viktig å velge behandlinger som personen tåler: Det som er en effektiv og god behandling for unge og friske, kan for eldre og svekkede være en påkjenning.

Såfremt det er mulig vil målet med behandlingen være å forsøke å helbrede sykdommen, men i noen tilfeller er det kun aktuelt med lindrende behandling.

Vanlige behandlingsformer er kirurgi, strålebehandling og cellegift – disse kan brukes hver for seg eller i kombinasjon.

Prognose og veien videre

Utviklingen ved et sykdomsforløp med hjernekreft/-svulst vil variere avhengig av hvilken type svulst du har og hvor den sitter. Etter at svulsten er fjernet blir noen helt friske, mens andre får komplikasjoner som synsforstyrrelser, epileptiske anfall, tale- og bevegelsesbesvær eller psykiske forandringer.

Kontroller etter behandling tilpasses den enkelte, og i de tilfeller hvor du opplever seneffekter, kan det være hensiktsmessig å oppsøke spesiell hjelp for disse. Det er også nødvendig å være åpen og søke støtte hos de rundt deg.

Ønsker du å komme i kontakt med Aleris Kreftsenter?

Ring oss på 22 54 11 78 , send inn et skjema, eller send en e-post til kreftutredning@aleris.no