Blærekreft

Kreft i urinveiene, også kalt blærekreft, skyldes i stor grad røyking, og selv om de fleste har gode prognoser, kreves store omstillinger i tiden etter. Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft.

Cancer vesicae urinariae

Blærekreft er den fjerde mest vanlige kreftformen hos menn, og den åttende mest vanlige hos kvinner. 80 prosent av de som rammes er over 60 år. I 2015 ble 1731 nye tilfeller med blærekreft registrert i Norge.

Ønsker du informasjon om kreftutredning på Aleris Kreftsenter kan du lese mer om det her

For informasjon om kreftbehandling på Aleris Kreftsenter kan du lese mer her

 

Nye behandlinger mot blærekreft

Vi tilbyr immunterapi som vedlikeholdsbehandling ved blærekreft med spredning etter cellegiftbehandling som har hatt effekt. Det gir betydelig økt overlevelse sammenlignet med standard behandling som er å vente på at kreften kommer tilbake. Kontakt oss for mer informasjon.

Synergo: Les mer om den nye blærekreft-behandlingen Synergo her.

 

Under finner du generell informasjon om blærekreft, kreft i urinblæren, urinledere og nyrebekken

Kreft i urinledere og nyrebekken er langt mer sjelden, men må alltid overveies fordi denne krefttypen kan opptre flere steder i urinveiene samtidig.

Den viktigste enkeltårsaken til blærekreft, kreft i urinblære, urinledere og nyrebekken, er sigarettrøyking. Andre risikofaktorer er kroniske eller tilbakevendende urinveisinfeksjoner, eksponering for industrielle kjemikalier, misbruk av smertestillende middel, og kreftbehandling som cellegift og stråling.

Behandling og prognose er avhengig av hvor i urinveiene kreften opptrer, størrelsen og aggressiviteten. Hos Aleris tilbyr vi utredning med blant annet CT og cystoskopi.

 

Vanlige symptomer på blærekreft

• Synlig blod i urinen uten åpenbar forklaring, som for eksempel kateter eller urinveisinfeksjon
• Gjentatte prøver hvor urinstix har vist spor av blod hos personer over 50 år
• Trykk eller smerter i bekkenet
• Hyppig vannlatningstrang
• Lett smerte eller svie ved vannlatning

 

Utredning av blærekreft

Ved mistanke om blærekreft er det nødvendig å gjøre følgende undersøkelser:

• Klinisk undersøkelse
• CT av urinveiene/magen, eventuelt også lungene. Denne undersøkelsen består av flere serier, både med og uten intravenøs kontrast
• Cystoskopi – et tynt rør føres opp i urinveiene og blæren for å undersøke dem
• Urincytologi – mikroskopisk undersøkelse av urinen
• Biopsi – det tas en vevsprøve av svulsten som blir undersøkt og identifisert ved mikroskopi
• MR, røntgen og beintetthetsmålinger kan brukes i forbindelse med blærekreft, spesielt for å påvise spredning

 

Behandling av blærekreft

Faktorer som påvirker hvordan kreft i urinveiene behandles er følgende:

• Svulstens størrelse
• Om svulsten har vokst inn i omliggende organer
• Eventuell spredning (metastaser)
• Pasientens alder og forventede livslengde
• Pasientens allmenntilstand
• De ulike behandlingsformenes bivirkninger
• Pasientens egne ønsker

 

Ved lokal sykdom er målet med behandlingen helbredelse. Dersom kreftsykdommen har spredd seg og/eller pasientens alder er høy, er målet ofte lindrende behandling.

Ved helbredende behandling fjerner kirurgen svulstvevet fullstendig, eller alle svulstceller drepes ved strålebehandling. Dersom målet med behandlingen er lindring, behandles plagsomme symptomer, og mengden svulstvev reduseres, men ikke alt fjernes.

Også medisinsk behandling i form av cellegift kan gis som tillegg til kirurgisk behandling, eller til pasienter der kirurgi ikke lar seg gjennomføre. Ved behandling av tilbakefall av blærekreft kan vi i de fleste tilfeller tilby immunterapi på Aleris.

 

Prognose og veien videre

Omfanget av og alvorlighetsgraden til svulsten i urinveiene er de mest avgjørende faktorene med tanke på prognose. Prognosen er dårlig for pasienter med fremskreden sykdom. Jo tidligere kreften oppdages, dess bedre er prognosene.

For de som utvikler blærekreft, har majoriteten en type med svært gode muligheter for helbredelse, men det er en risiko for at sykdommen kommer tilbake. Derfor må man til hyppige kontroller i ettertid, som kan oppleves som en belastning for enkelte.

I tillegg opplever mange en vanskelig omstillingsprosess etter behandling, spesielt i tilfeller hvor hele urinblæren er fjernet. Disse må benytte seg av blæresubstitutter, ofte i form av en kontinent stomi (et reservoar laget av et stykke tarm som plasseres i bukhulen, og som må tømmes 4-6 ganger daglig) eller inkontinent stomi («pose på magen»).

Mange opplever også at seksuallivet påvirkes, da en operasjon hos menn kan ødelegge nervene til penis, og den hos kvinner kan føre til at skjeden blir kortere og slimhinnene tørre.

De aller fleste klarer likevel å tilpasse seg den nye situasjonen – det anbefales å være åpen og søke støtte hos de rundt deg, og eventuelt også benytte seg av psykolog/sexolog.

 

Henvisningsskjema til undersøkelser hos Aleris finner du her.