Skader og lidelser i kneet - Aleris i Bodø

Vi har lang erfaring og meget god faglig ekspertise i behandling av ulike knelidelser som for eksempel meniskskade og bruskskade. Våre kirurger er spesialister på ortopedisk kirurgi og gjennomfører flere tusen behandlinger i året.

Vi tar imot pasienter fra det offentlige, men også privatbetalende pasienter og forsikringstakere fra forsikringsselskapene vi har avtaler med.

• Ventetid for pasienter fra det offentlige er å finne på frittsykehusvalg.no.
• For deg som er privatbetalende pasient, kan du ta direkte kontakt med oss for rask time til utredning og behandling.
• Hvis du har helseforsikring så ta kontakt med ditt forsikringsselskap og be om at de bestiller en time for konsultasjon hos oss.

Flere ulike tilstander i kneet kan gi flere av de samme symptomer og en MR-, røntgen- eller artroskopisk undersøkelse kan være nødvendig for å finne den riktige årsaken til plagene. Vi har lang erfaring og meget god faglig ekspertise i behandling av knær.

Kneets anatomi

Kneleddet er kroppens største ledd. Det utgjør forbindelsen mellom legemets to lengste knokler og er utsatt for større belastninger enn noe annet ledd. Mekanikken i kneet er også mer kompleks enn noe annet ledd. Bevegelsene fremkommer ved en kombinasjon av et hengsel-, tappe og glideledd. Stabiliteten i kneet utgjøres av en aktiv og en passiv del. Den aktive er musklene i lår og legg og varierer med i hvilken grad disse musklene er strammet. Den passive er kneets leddbånd, leddkapsel og menisker. Når krefter fra omgivelsene er så store at de overstiger kapasiteten til de aktive og passive stabilisatorer vil en skade kunne inntre.

Fremre korsbånd er 3 cm langt og 1 cm bredt og løper fra fremkanten av leggbensplatået til bakkanten av lårbensknoken. Dets hovedoppgave er å styre bevegelsen i kneleddet og å holde igjen leggbenet fra å gli fremover og rotere i forhold til lårbenet. Hos et ungt individ tåler det ca 200 kg før det ryker.

Bakre korsbånd går i motsatt retning fra bakkanten på leggbensplatået til fremkanten på lårbensknoken. Det er litt lengre og bredere og tåler 350 kg belastning. Dets hovedoppgave er å holde igjen leggbenet fra å gli bakover og rotere i forhold til lårbenet.

Indre sidebånd stabiliserer kneet for bikk utover og rotasjon. Ytre sidebånd og de omliggende sener er svært viktige for å stabilisere for utrotasjon av leggen.

Meniskene er halvmåneformede fiberbruskskiver som gjør at de kuleformede lårbensknokene passer sammen med leggbensplatået og fordeler derved trykket. De stabiliserer til en vis grad for glidning og rotasjon. Menisken på innsiden av kneet er fastere bundet til leddkapselen enn menisken på utsiden og skades derav lettere ved større vridninger.

Meniskskade

Meniskskader gir smerter i kneet, hevelse, i noen tilfeller redusert strekkeevne av kneet og ofte klikk og smell ved bøying av kneleddet. Diagnose av en meniskskade stilles sikrest ved en artroskopisk undersøkelse (en kikkhullsteknikk). En meniskskade gror ikke av seg selv. Når plagene er store, anbefales kirurgisk behandling. Som oftest kan meniskskader behandles ved å fjerne den ødelagte delen av brusken, men ved store meniskskader hos unge mennesker, kan det være aktuelt å sy skaden. Menisk-operasjonene gjøres med artroskopisk teknikk, det vil si som kikkhullskirurgi.

Bruskskade

Det kan forekomme skader av leddbrusk i kneleddet, og diagnose og årsaker til disse kan i mange tilfeller være vanskelige å kartlegge, når de ikke har opphav i en akutt skade. MR og røntgen gir usikker diagnose i forbindelse med bruskskader i kneet. Bruskskader i kne gir symptomer som smerter og hevelse, og løse biter (frie legemer) kan også forekomme. Leddbrusk har liten eller ingen evne til spontan reparasjon. Ved kirurgiske inngrep kan man gå inn og rense opp i leddet; fjerne frie legemer og stimulere brusken til å bedrive reparasjon av skaden selv. De fleste som får slik kirurgisk behandling av bruskskader får lindring av sine symptomer, selv om kneleddet sjelden normaliseres fullstendig.

Korsbåndsskade

En fremre korsbåndsskade er en akutt og relativt stor kneskade. Den inntreffer når leddbånd i kneleddet rives av i forbindelse med en akutt skade. Diagnosen stilles sikrest ved å teste stabiliteten av kneet ved en klinisk undersøkelse eventuelt mens pasienten er under narkose. En MR-undersøkelse kan også være til hjelp. Ved korsbåndsskade vil pasienten oppleve at kneet svikter og "glipper" og at funksjonen i kneleddet er nedsatt. Hos unge mennesker med fremre korsbåndsskade som opplever hyppige glipp og svikt i kneet, og som ikke klarer å opprettholde sin aktivitet på grunn av skaden, utfører man en rekonstruksjon av den eller de korsbånd som er røket.

Slitasjegikt i kne (artrose)

Som følge av tidligere kneskader kan noen utvikle slitasjegikt i kneleddet. Dette gir smerter, hevelse, innskrenket bevegelighet og redusert funksjon. Tilstanden kan i noen tilfeller og til en viss grad påvises etter MR- eller røntgenundersøkelser. Kirurgisk behandling er av liten betydning for denne pasientgruppen.

Slimposebetennelse i kne (bursitt)

Slimposebetennelser i og rundt kneleddet gir smerter og hevelse, og ofte varm og rød hud i området. Betennelsene kan oppstå som følge av lokal irritasjon som trykk, press eller gnag. Slimposebetennelser i kne behandles som regel med ikke-kirurgiske metoder.

Bestill time på tlf. 75 80 19 10.