Kneartrose (slitasjegikt i kneet) - Aleris i Bergen

Artrose eller slitasjegikt er en progressiv degenererende sykdom der leddbrusken og meniskene slites ned og i stykker og det danner seg forkalkninger på leddrendene.

Artrose er som oftest en aldringssykdom som oppstår hos middelaldrende og eldre, men kan oppstå i yngre alder etter skader som meniskskader, korsbåndskader eller brudd.

Symptomer

Det vanligste symptomet er smerter ved aktivitet, hevelse og vann i kneet, redusert bevegelighet og stivhet. Morgenstivhet og forværing ved dårlig vær, er vanlige symptomer. Muskulaturen i benet blir svakere og man begynner å halte. I senere faser kan kneet få en skjevstilling grunnet slitasjeovervekt på en av sidene.

Hvordan stilles diagnosen?

Legeundersøkelse av kneet hvor hevelse, innskrenket bevegelighet og aksefeil påvises. Røntgenundersøkelse der bildene tas i stående stilling med lett bøyde knær. Typiske funn er at leddspalten er avsmalnet grunnet brusktap. Røntgen kan også påvise aksefeil og påleiringer på leddrendene. MR kan påvise fliker, frynser og rifter i meniskene som man ikke ser på vanlige røntgen bilder.

Behandlingsalternativ

I tidlig fase skal artrose behandles uten operasjon:

  • Livstilsendringer som vektreduksjon, ta bort knekrevende aktivitet som ballspill og jogging og start med sykling og svømming.
  • Et tilrettelagt treningsprogram hos fysioterapeut som bedrer styrken i benet, bedrer bevegelighet og øker kondisjon uten å stresse leddet.
  • Noen kan ha nytte av en kneskinne eller neoprenmansjett rundt kneet.
  • Medisiner

Operasjonen

Dersom den nevnte behandling ikke hjelper tilstrekkelig, kan operasjon være et alternativ.

Artroskopi eller ”kikkhullsoperasjon” gir nøyaktig informasjon om hvor utslitt leddet er og kirurgen kan barbere bort ødelagt brusk, fjerne løse bruskbiter og trimme frynsete menisker. Flere studier i de senere år har imidlertid vist at resultatene etter artroskopisk kirurgi ved artrose neppe er bedre enn rehabilitering alene (uten kirurgi). Vi anbefaler derfor artroskopi ved artrose bare helt unntaksvis der vi mistenker større frie legemer eller store meniskfliker som gir mekaniske fenomener.

Osteotomi eller aksekorreksjon innebærer at man retter opp skjevhet i kneleddet slik at belastningsaksen flyttes over til en friskere del av leddet. Resultatene er som oftest gode, men effekten blir borte over tid og mange må opereres senere i livet med innsetting av en protese.

Kunstige leddflater-protese innebærer at man fjerner 8-10 mm av de leddflatene som er utslitte og erstatter disse med belegg av slitasjeresistent plast (polyethylene)og metall (cobolt-chrome og titan). Det kan dreie seg om en halvprotese med kunstig menisk dersom kun indre leddkammer er affisert og menisken borte, eller hele leddet samt kneskålen dersom sykdommen er mer utbredt. Protese skal settes inn ved langtkommen slitasje og når andre behandlingsmetoder ikke virker. Resultatene er generelt svært gode. Pasientene får smertelindring og bedret funksjon. Rehabiliteringen tar 6 måneder. Selv om komplikasjoner er sjeldne, er det risiko for blodpropp, infeksjon og stivt kne. Protesen kan slites ut eller løsne slik at man må opereres på nytt, men protesene holder vanligvis i 15 år.

 

For mer informasjon og timebestilling ring 55 11 80 80