Logo

PMDD – Premenstruell dysforisk lidelse

PMDD – Premenstruell dysforisk lidelse

tre gode argumenter for å velge Aleris, med tilhørende illustrasjon.
tre gode argumenter for å velge Aleris, med tilhørende illustrasjon.

Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en alvorlig variant av premenstruelt syndrom (PMS) som rammer 1-5% av kvinner. Dersom du opplever svekket livskvalitet som følge av PMDD, kan du få hjelp hos våre erfarne gynekologer. 

 

Hva er PMDD? 

Premenstruell dysforisk lidelse, PMDD, er en kronisk sykdom. Symptomene kommer gjerne i lutealfasen av menstruasjonssyklusen, altså 5-11 dager i forkant av menstruasjon, og forsvinner når mensen inntreffer eller noen dager etter. Den hormonelle forstyrrelsen kan virke negativt inn på både kropp og psyke, og i verste fall hindre deg fra deltakelse i arbeidsliv, relasjoner og hverdagslige gjøremål. Lidelsen kan ligne på depresjon eller angst, og krever utredning og behandling på linje med andre psykiske lidelser. 

Av kvinner med menstruasjon har ca 80% premenstruelle symptomer. 20-32% opplever milde til moderate symptomer på PMS, mens 1-5% har den vesentlig mer alvorlige lidelsen PMDD. Mange kan oppleve at symptomene forverres med alderen, men det finnes behandling for å lindre plagene. 

 

Psykiske symptomer på PMDD 

  • Intense humørsvingninger 
  • Irritabilitet, sinne og konfliktsøkende atferd 
  • Nedstemthet, håpløshet og lavt selvbilde 
  • Konsentrasjonsvansker og hjernetåke 
  • Angst og uforklarlig gråting 
  • Uro og nervøsitet 
  • Sensitivitet og paranoia 
  • Selvmordstanker 

Fysiske symptomer på PMDD 

  • Ømme bryster (mastalgi) 
  • Hodepine og verk i muskler og ledd 
  • Utmattelse og tretthet 
  • Endringer i matpreferanser 
  • Vektøkning og oppblåsthet 
  • Magesmerter og forstoppelse 
  • Kvalme og ryggsmerter 

Symptomene på PMS kan ligne på dem ved PMDD, men ved PMS vil du vanligvis oppleve dem i mildere grad. Mistenker du PMDD, bør du kontakte lege for utredning. Loggfør gjerne symptomer over 2-3 måneder i forkant for å kartlegge sykdomsbildet. Det vil da bli lettere for legen å stille diagnosen, fordi det ikke finnes en konkret test for PMDD. 

Hvorfor får jeg PMDD?

Etter eggløsning vil kroppen frigjøre to hormoner som i utgangspunktet jobber for å tykne slimhinnen i livmoren; Østrogen og progesteron. Målet er at egget skal befruktes og feste seg i denne slimhinnen. Forskning peker på at noen kvinner er genetisk anlagt til å i større grad reagere på disse hormonelle forandringene, og derfor opplever PMDD. Vitenskapelig forklares ikke PMDD som hormonell ubalanse, men som unormal hjernerespons på normale hormonendringer. 

Ytterligere risikofaktorer inkluderer underliggende ADHD, traumer og stress eller tidligere depresjon eller angst. Livsstilen din spiller også inn. 

Hvordan behandles PMDD? 

Riktig diagnose og behandling kan utgjøre en vesentlig forskjell på livskvaliteten din. Behandlingen vil variere på bakgrunn av symptomene dine og alvorlighetsgraden av dem. Både medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi har vist effekt hos mange kvinner. 

Det kan også være nyttig å endre på livsstilen, slik at hverdagen din omfatter regelmessig mosjon, et balansert kosthold og nok søvn. Teknikker for håndtering av stress kan også hjelpe, eksempelvis yoga eller meditasjon. Prøv gjerne å føre symptomdagbok slik at du får oversikt over triggere og hjelpende tiltak. 

 

Ansvarlig lege: Dr Solveig Thorarinsdottir, spesialist i gynekologi og fødselshjelp

Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en alvorlig variant av premenstruelt syndrom (PMS) som rammer 1-5% av kvinner. Dersom du opplever svekket livskvalitet som følge av PMDD, kan du få hjelp hos våre erfarne gynekologer. 

 

Hva er PMDD? 

Premenstruell dysforisk lidelse, PMDD, er en kronisk sykdom. Symptomene kommer gjerne i lutealfasen av menstruasjonssyklusen, altså 5-11 dager i forkant av menstruasjon, og forsvinner når mensen inntreffer eller noen dager etter. Den hormonelle forstyrrelsen kan virke negativt inn på både kropp og psyke, og i verste fall hindre deg fra deltakelse i arbeidsliv, relasjoner og hverdagslige gjøremål. Lidelsen kan ligne på depresjon eller angst, og krever utredning og behandling på linje med andre psykiske lidelser. 

Av kvinner med menstruasjon har ca 80% premenstruelle symptomer. 20-32% opplever milde til moderate symptomer på PMS, mens 1-5% har den vesentlig mer alvorlige lidelsen PMDD. Mange kan oppleve at symptomene forverres med alderen, men det finnes behandling for å lindre plagene. 

 

Psykiske symptomer på PMDD 

  • Intense humørsvingninger 
  • Irritabilitet, sinne og konfliktsøkende atferd 
  • Nedstemthet, håpløshet og lavt selvbilde 
  • Konsentrasjonsvansker og hjernetåke 
  • Angst og uforklarlig gråting 
  • Uro og nervøsitet 
  • Sensitivitet og paranoia 
  • Selvmordstanker 

Fysiske symptomer på PMDD 

  • Ømme bryster (mastalgi) 
  • Hodepine og verk i muskler og ledd 
  • Utmattelse og tretthet 
  • Endringer i matpreferanser 
  • Vektøkning og oppblåsthet 
  • Magesmerter og forstoppelse 
  • Kvalme og ryggsmerter 

Symptomene på PMS kan ligne på dem ved PMDD, men ved PMS vil du vanligvis oppleve dem i mildere grad. Mistenker du PMDD, bør du kontakte lege for utredning. Loggfør gjerne symptomer over 2-3 måneder i forkant for å kartlegge sykdomsbildet. Det vil da bli lettere for legen å stille diagnosen, fordi det ikke finnes en konkret test for PMDD. 

Hvorfor får jeg PMDD?

Etter eggløsning vil kroppen frigjøre to hormoner som i utgangspunktet jobber for å tykne slimhinnen i livmoren; Østrogen og progesteron. Målet er at egget skal befruktes og feste seg i denne slimhinnen. Forskning peker på at noen kvinner er genetisk anlagt til å i større grad reagere på disse hormonelle forandringene, og derfor opplever PMDD. Vitenskapelig forklares ikke PMDD som hormonell ubalanse, men som unormal hjernerespons på normale hormonendringer. 

Ytterligere risikofaktorer inkluderer underliggende ADHD, traumer og stress eller tidligere depresjon eller angst. Livsstilen din spiller også inn. 

Hvordan behandles PMDD? 

Riktig diagnose og behandling kan utgjøre en vesentlig forskjell på livskvaliteten din. Behandlingen vil variere på bakgrunn av symptomene dine og alvorlighetsgraden av dem. Både medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi har vist effekt hos mange kvinner. 

Det kan også være nyttig å endre på livsstilen, slik at hverdagen din omfatter regelmessig mosjon, et balansert kosthold og nok søvn. Teknikker for håndtering av stress kan også hjelpe, eksempelvis yoga eller meditasjon. Prøv gjerne å føre symptomdagbok slik at du får oversikt over triggere og hjelpende tiltak. 

 

Ansvarlig lege: Dr Solveig Thorarinsdottir, spesialist i gynekologi og fødselshjelp

 

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Hatt min beste gynekologopplevelse noensinne hos Aleris i dag. Gynekologen var oppriktig interessert i problemstillingen min, empatisk, faglig flink, løsningsorientert og gir det lille ekstra. Verdt hver eneste krone. Jeg kommer garantert tilbake. 😊 

- Henriette

Google-anmeldelse

 

 

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Hatt min beste gynekologopplevelse noensinne hos Aleris i dag. Gynekologen var oppriktig interessert i problemstillingen min, empatisk, faglig flink, løsningsorientert og gir det lille ekstra. Verdt hver eneste krone. Jeg kommer garantert tilbake. 😊 

- Henriette

Google-anmeldelse