Våre gynekologer har erfaring med utredning og behandling av adenomyose, og gir råd basert på både symptomer, alder og eventuelt barneønske.

Hva er adenomyose?

Adenomyose er en godartet tilstand der livmorslimhinnen (endometriet), som normalt kler livmorhulen, vokser inn i livmorens muskelvegg. Når slimhinnevevet sprer seg i muskulaturen, kan det føre til kraftige menstruasjonsblødninger, sterke smerter og betydelig redusert livskvalitet.

Hos noen kvinner er forandringene jevnt fordelt i livmorveggen, mens de hos andre kan danne en mer samlet masse. Når adenomyosen ligger samlet i én større klump, kalles dette et adenomyom.

Hvor vanlig er adenomyose?

Det foreligger ingen sikre tall på hvor mange som har denne tilstanden, men forskning tyder på at så mange som 20% av alle kvinner har adenomyose. Tilstanden er trolig underdiagnostisert, blant annet fordi symptomene kan forveksles med andre gynekologiske plager.

Hva er symptomene på adenomyose?

Rundt en tredjedel av dem som rammes opplever få eller ingen symptomer. Hos resten kan symptomene være betydelige.

Vanlige symptomer

• Kraftige og langvarige menstruasjonsblødninger
• Sterke menstruasjonssmerter
• Smerter som stråler ut til rygg, hofter og lår

Andre mulige symptomer

• Støtsmerter ved samleie
• Økt vannlatingstrang og svi
• Lav blodprosent (jernmangel) og uttalt tretthet

Enkelte kvinner med utpreget adenomyose ser seg nødt til å bruke bleier for ikke å blø gjennom klærne. Mange opplever at menstruasjonssmertene forverres etter graviditet og fødsel. 

Hvem får adenomyose?

Adenomyose kan forekomme i alle aldersgrupper, men symptomene blir gjerne mer framtredende jo eldre kvinnene blir, og skyter gjerne fart midt i 30-årene. Forklaringen på dette er at fødsler, utskrapninger og menstruasjoner forårsaker og forverrer adenomyose.  

Påvirkes fertiliteten av adenomyose?

Adenomyose kan redusere fertiliteten hos noen kvinner, men ikke alle. Studier viser en sammenheng mellom adenomyose og infertilitet, trolig på grunn av betennelse og forstyrrelser i livmorens sammentrekninger.

Mye tyder på at adenomyose har en negativ påvirkning på fertilitet, men foreløpig er studiene rundt dette sprikende. Det faktum at svært mange kvinner som utredes for infertilitet viser seg å ha adenomyose taler likevel for at adenomyose svekker fertiliteten. Det som ligger til grunn for infertiliteten er ukoordinerte sammentrekninger av livmoren, men antagelig også de samme uheldige faktorer som ved endometriose: betennelse og immunologiske forstyrrelser i livmoren og livmorslimhinnen. Det er viktig å merke seg at ikke alle kvinner med adenomyose sliter med å få barn, det finnes flere eksempler på kvinner som blir raskt gravide og føder ukomplisert.

Tilstanden opptrer ofte sammen med endometriose, men følger ikke menstruasjonssyklusen på samme måte. Adenomyose er konstant, og symptomene forsvinner ikke selv om man kommer i overgangsalderen, noe man gjerne ser ved endometriose.

Hvordan diagnostiseres adenomyose?

Vaginal ultralyd (førstevalg)

De fleste tilfeller kan vi heldigvis diagnostisere ved hjelp av ultralyd, men det krever at legen som utfører undersøkelsen har kunnskap om sykdommen, og dessverre er det fortsatt mange leger som ikke kan nok om denne tilstanden, og man risikerer derfor at det settes feil diagnose. Noen ganger kan muskelknuter feilaktig diagnostiseres som adenomyose, og omvendt.

Dersom gynekologen ser noen av disse tegnene, er det god grunn til å mistenke adenomyose:

• Livmoren er kulerund
• Livmoren er forstørret
• En av veggene i livmoren er tykkere enn den andre
• Det er små blodfylte cyster i muskelveggen
• Livmorslimhinnen kryper inn i livmorveggen

MR (ved usikkerhet)

Dersom legen er usikker etter å ha tatt innvendig ultralyd, bør man ta MR. Røntgenlegen vil måle tykkelsen av overgangssonen, vurdere form og størrelse på livmoren og se etter blodfylte cyster i livmorveggen. Det er viktig at undersøkelsen utføres av en som har god kunnskap om adenomyose, og at det brukes rett undersøkelsesprotokoll. Det er også veldig viktig at pasienten ligger helt stille. 

Vevsprøve (sikker diagnose)

Den sikreste måten å diagnostisere adenomyose på er ved å ta en vevsprøve. Det vil si at patologer ser på vevet i et mikroskop etter at livmoren er fjernet.

Behandling av adenomyose

Det finnes ulike behandlingsmetoder for adenomyose, og viktige faktorer som påvirker valg av behandling er grad av plager og barneønske.

Behandling ved barneønske

• Homonspiral
• Kombinasjons p-piller

Disse kan gi god symptomlindring hos mange, men fjerner ikke selve tilstanden.

Behandling uten barneønske

En definitiv løsning er å operere ut livmoren (hysterektomi), noe som ofte vil gi veldig stor forbedring av plagene forårsaket av adenomyosen. 

Nye metoder

Som et alternativ til å fjerne livmoren prøves det nå ut nye metoder, slik som embolisering og høy-intensitet-fokusert-ultralyd. Dette er imidlertid ikke etablerte behandlinger, og det er foreløpig lite kunnskap om kort- og langtidseffekten av disse metodene.

Prognosen ved adenomyose

​Hvis du går ubehandlet med adenomyose, kan tilstanden forverres med tiden. For mange kvinner blir symptomene verre etter fødsler og fra slutten av 30-årene og frem til overgangsalderen. Etter overgangsalderen opplever mange at plagene gradvis avtar, og i noen tilfeller blir kvinnen helt symptomfri. Adenomyose er en godartet sykdom som ikke er forbundet med økt kreftfare.

Å leve med adenomyose

De som er hardt plaget av adenomyose opplever perioder med sterke smerter, noen nærmest invalidiserende. Dette påvirker selvsagt både funksjonsevne, humør og overskudd, og mange kjenner på en følelse av utilstrekkelighet på jobb, sammen med familien eller i parforholdet. Kroniske smerter er en stor belastning som for noen utløser depresjon og nedstemthet. Alle er forskjellige, og mens noen tåler behandlingen godt, opplever andre plagsomme bivirkninger. Det å fjerne livmoren er helt utenkelig for noen, mens andre nærmest ønsker en slik operasjon velkommen, i håp om at de skal få tilbake en normal hverdag. Behandlingen tilpasses derfor situasjonen og ønskene til hver enkelt kvinne.