Christina ble mamma på egenhånd:

- Dette har vært det beste året i mitt liv

Christina Solbakk (43) visste at hun ønsket seg barn, selv om drømmemannen ikke skulle dukket opp. Takket være fertilitetshjelpen hun fikk på Aleris, er hun i dag stolt mamma til lille Live på 10 måneder.

Christina har alltid drømt om å bli mor. Men som mange andre så hun for seg at det først skulle skje etter å ha møtt den rette. Da hun nærmet seg 40, begynte hun å kjenne på at tiden ble knapp. Som jordmor og tidligere sykepleier på gynekologisk avdeling visste hun jo godt at eggkvaliteten synker med alderen.

– Tanken på at jeg kanskje aldri ville få oppleve å bli mamma var skremmende for meg. Det var nok også det som gjorde at jeg utsatte å ta en fertilitetssjekk, jeg var redd for å få beskjed om at jeg ikke kunne få barn, forteller Christina.

Etter hvert ble det gode faglige nettverket hennes en støtte. Flere venninner oppfordret henne også til å ta grep, og de har vært en god støtte for Christina underveis i prosessen.

– Til slutt bestilte jeg time til en fertilitetssjekk hos Aleris. Jeg kjente både et par av gynekologene og en av sykepleierne der fra før, og visste at de hadde mye erfaring og at jeg ville være i trygge hender. Jeg ble veldig godt tatt imot, fikk god informasjon og har følt meg vel ivaretatt gjennom hele prosessen, forteller hun.

Undersøkelsen viste at hun fortsatt kunne bli gravid, men at hun ikke burde vente lenger.

– Det var egentlig godt å få en så tydelig anbefaling. Jeg visste jo at jeg ønsket barn, så da var det bare å komme i gang.

Siden hun hadde rundet 40 år, ble det besluttet å gå rett på IVF, som er metoden som gir størst mulighet for å bli gravid. De fant en donor og begynte med hormonstimulering for å modne flest mulig egg.

De to første forsøkene var dessverre ikke vellykket. I forkant av det tredje egguttaket viste ultralyden kun to egg, og Christina og fertilitetslege Caroline Becker ble derfor enige om å vente én syklus for å gi kroppen tid til å modne flere. Samtidig kom dr. Becker med en alternativ løsning.

– Hun foreslo at vi kunne prøve inseminasjon i denne syklusen, noe jeg sa ja til med én gang. Selv om forventningene var lave, føltes det feil å la de to eggene gå til spille. Jeg gikk derfor rett opp på apoteket og kjøpte og satte en modningssprøyte, og kom tilbake dagen etter for behandling.

Dette var tidlig i desember. Drøye to uker senere var Christina og handlet julegaver på Storo- senteret da telefonen ringte. Hun hadde da tatt en blodprøve noen dager tidligere.

– Jeg var gravid! Det var helt uvirkelig. Tenk at vi nesten hoppet over gullegget. Jeg bestemte meg for å vente til julaften med å fortelle det til familien – det kunne jo bli verdens fineste julegave. Men jeg måtte ringe en venninne med en gang, jeg boblet over av glede.

Svangerskapet forløp stort sett fint.

- Jeg var jo så overlykkelig av å være gravid, så selv om jeg var mye kvalm og fikk litt plager, så syns jeg det var en magisk tid.

På grunn av begynnende svangerskapsforgiftning ble Christina satt i gang noen uker før termindatoen.

– Og så var hun plutselig der. På brystet mitt. Det var en helt fantastisk følelse!