Koloskopi av tarmen

Man benytter koloskopi til å undersøke endetarm og tykktarm. I tillegg blir endetarmen alltid undersøkt, og i mange tilfeller også den nedre delen av tynntarmen.


Om koloskopi

Et koloskop er et ca. 1,3 m langt og fingertykt, styrbart og bøyelig instrument som føres inn i tarmen mens du ligger på siden. Luft blåses inn i tarmen gjennom skopet for å utvide tarmen og gi bedre oversikt. Vårt koloskop kan overføre fargebilder fra tarmsystemet til en videoskjerm. 

Undersøkelsen kan føles litt ubehagelig med luft- og knipesmerter. Forbigående luftplager oppleves også etter undersøklen. Hele undersøkelsen tar ca 30-60 minutter. Ved behov kan du få beroligende og smertestillende middel intravenøst.

Man foretar koloskopi for å undersøke om det foreligger sykelige tilstander i tykktarmen, slik som betennelsestilstander eller godartede og ondartede svulster. Det finnes flere typer kroniske betennelsessykdommer i tarmen, blant annet Chrons sykdom og ulcerøs kolitt, og koloskopi er en viktig undersøkelse for å skille mellom disse sykdommene. I etterkant av en tarmoperasjon brukes koloskopi for å kontrollere resultatet. I familier med økt forekomst av kreft og i noen andre situasjoner, kan koloskopi være ønskelig selv om du ikke har tarmsymptomer. Ved å oppdage mulig kreft i et tidlig stadium, øker prognosene drastisk.

Noen ganger kan legen som foretar koloskopien se forandringene i tarmen så tydelig at det ikke er tvil om diagnosen, men ofte må diagnosen bekreftes med en vevsprøve fra svulst eller slimhinne. Dette kan man gjøre under en koloskopi ved hjelp av en tang. 

Ren tarm er en forutsetning for vellykket undersøkelse. 3 dager før undersøkelsen skal du derfor unnå fiberrikt brød eller kornblandinger, linfrø, frørike frukter/grønnsaker (fe.ks vannmelon, drier, tyttebær, multer, kiwi, karve) Unngå jerntabletter. Du må også gjennom en tømming/fasting. Du vil få brev om hvordan du skal gjennomføre denne prosedyren. 

Koloskopi-undersøkelse av tarmen er aktuelt ved:

  • Diaré med eller uten blod/slim
  • Forstoppelse som er kronisk eller nyoppstått
  • Lav blodprosent, slapphet og vekttap
  • Blod i avføring (synlig eller påvist ved undersøkelse av avføring)
  • Magesmerter og oppblåsthet
  • Utredning av betennelsessykdommer som f.eks ulcerøs colitt og Crohns
  • Kontroll etter 1. gangs betennelse i utposning
  • Undersøkelse for tykktarmskreft
  • Etter en blindtarmoperasjon hvis denne er foretatt etter 40-års alder. 


Koloskopiundersøkelse for tykktarmskreft

En undersøkelse av tykktarmen med koloskopi visualiserer direkte slimhinnen og kan påvise polypper eller svulst. Legen kan da under undersøkelsen fjerne polypper og ta vevsprøver av svulsten. Fjerning av polypper kan forebygge kreftutvikling. Ved å påvise kreft i tidlig stadium har man en veldig god prognose. For eksempel ved lokalisert svulst uten spredning er 5 års overlevelsen ca 90%, mens ved spredning til andre organer er 5 års overlevelsen bare 10 %. Det tydeliggjør hvor viktig det er med koloskopi i tidlig fase.

Alternativ til koloskopi er CT-kolon, en røntgenundersøkelse som er en god metode til å finne større polypper, men ulempen er da at man ikke kan ta vevsprøver eller fjerne polypper samtidig.

Hos Aleris Helse jobber radiologen og koloskopøren tett sammen slik at pasienten raskt får tilgang til nødvendige undersøkelser hos hverandre.

Kontakt oss

Oslo

Trondheim

Bestill time / informasjon

Til toppen av siden