Strålebehandling og hormonbehandling

Strålebehandling velges oftest i de tilfellene der man har en svulst som vokser gjennom prostatakapselen, når man har lymfeknutespredning, eller det er høy risiko for spredning i bekkenet.

Hvis man har høyrisiko prostatakreft, må strålebehandling ofte kombineres med hormonbehandling, for å oppnå best mulig resultat. I en del tilfeller kan strålebehandlingen bestå av både utvendig og innvendig stråling, såkalt brachyterapi. Brachyterapi gir generelt høyere stråledoser til kreftcellene og lavere stråledoser til de omkringliggende friske organene, så som blære og endetarm. Dette gir mindre bivirkninger, sammenlignet med konvensjonell utvendig bestråling. Fordelen med strålebehandling er en bedret kurasjon av sykdommen for en del av pasientene i høyrisikogruppen, og muligheten for å behandle potensiell eller bekreftet spredning til lymfeknuter i bekkenet. De vanligste bivirkningene fra tarm er slim og noen ganger blod i avføringen. Dette avtar vanligvis i løpet av de første månedene etter strålebehandling. Stråling av blæren kan forårsake hyppigere vannlatning og forbigående vannlatingsbesvær. De vanligste langtidsbivirkningene er hastverk, eller såkalt ”urge”, ved vannlating eller avføring. Potensen blir i varierende grad påvirket, avhengig av stråledose, tid etter behandling og bruk av hormoner. Potensstatus i utgangspunktet og eventuelle andre sykdommer spiller også inn på potensevnen etter behandling.

Kurativ strålebehandling av prostata ved offentlige sykehus i Norge gis i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen Trondheim, Tromsø. Brachyterapi tilbys foreløpig kun ved Radiumhospitalet i Oslo. 

Til toppen av siden