Celleprøve livmorhals

Hvert år får rundt 25 000 norske kvinner konstatert unormale celler i livmorhalsen etter å ha tatt en celleprøve. Ikke alle celleforandringer er kreft eller forstadier til kreft, og de aller fleste som får konstatert dette blir helt friske.

Celleforandringer i seg selv gir ingen symptomer og oppdages ofte i forbindelse med en forebyggende undersøkelse for kreft i livmorhalsen – en celleprøve. Celleforandringer kan for eksempel skyldes betennelse, sopp eller virus. De fleste som får påvist celleforandringer blir helt friske.

Hvordan tar man celleprøve?

I Norge får kvinner mellom 25 og 69 år en påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Celleprøven tas i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse hos din egen lege eller hos en gynekolog.

Mens du ligger i gynekologstolen fører legen et spekel inn i skjeden - dette er for at legen skal se og få tilgang til livmortappen og dennes åpning inn til livmorhalsen. Legen bruker en liten børste, og med denne skrapes det av celler på livmortappen, og børsten roteres frem og tilbake noen ganger i livmorhalsen. Det hele er unnagjort på få sekunder. 

Det er mange kvinner som kvier seg for å ta denne prøven, men de fleste har ikke noe særlig ubehag ved dette. Noen opplever at det kan blø litt fra skjeden etter å ha tatt prøven, det kan derfor være lurt å bruke et bind i timene etter undersøkelsen.

Hvis eventuelle celleforandringer ikke oppdages og behandles er det risiko for at man etter en periode kan utvikle livmorhalskreft. Det er derfor viktig å gå regelmessig til kontroll slik at man kan oppdage celleforandringer før de eventuelt utvikler seg til kreft.

Behandling av celleforandringer i livmorhalsen 

Hvis dine undersøkelser kun viser lette forandringer, er det i første omgang tilstrekkelig med en ny celleprøve etter 3 - 6 måneder. Ved mer uttalte forandringer vil gynekologen anbefale at du gjennomfører en konisering, som vil si at legen skjærer vekk området hvor celleforandringer er påvist. Dette er en liten operasjon som oftest foretas i full bedøvelse.

Etter operasjonen undersøker man kanten av det fjernede vevet i mikroskop, for å se om det er tegn på unormale celler. Hvis alt er normalt, trenger en ikke ytterligere behandling av sykdommen. Hvis kanten på vevet man har fjernet stadig inneholder celleforandringer, skal du kontrolleres regelmessig de første 1 - 2 år. Fordelen ved en konisering er at det er mulig å bli gravid senere.

Til toppen av siden