Livmorhalskreft

Livmorhalskreft utvikles oftest langsomt over 10-15 år. Hvis sykdommen oppdages og behandles i tide, er utsiktene gode for at man blir helt frisk.

Det begynner med en celleforandring på livmorhalsen. Hvis disse ikke behandles kan de utvikle seg til kreftceller, som ødelegger normalt vev. Det er også risiko for at kreftcellene sprer seg til de nærliggende lymfeknuter og videre til de indre kjønnsorganer i livmorhulen og skjeden. Hvis sykdommer får lov til å spre seg, er dødeligheten høy.  

Oppdages den derimot i tide og behandles, er utsiktene til fullstendig helbredelse gode. Derfor er det utrolig viktig å få foretatt en forebyggende undersøkelse, i form av en celleprøve fra livmorhalsen, hvert tredje år.

I Norge konstateres det ca. 300 nye tilfeller av livmorhalskreft hvert år.  De fleste kvinner er mellom 40 - 50 år når diagnosen stilles, men du har risiko for å utvikle livmorhalskre også når du har passert overgangsalderen.

Årsaker til livmorhalskreft

Ifølge den nyeste forskningen skyldes livmorhalskreft et virus kalt humant papillomavirus (HPV). HPV overføres ved samleie, og infeksjon med HPV er svært vanlig, særlig blant unge. Opptil 80% av alle kvinner og menn vil få infeksjonen på et eller annet tidspunkt i livet. Da HPV- virus ikke gir noen symptomer, kan du være smittet og dermed også smittebærer uten å vite om det. Fra du har blitt smittet med HPV til du utvikler forstadier til og senere evt. livmorhalskreft kan det gå mange år.

Det finnes mange forskjellig typer av HPV, og det er kun noen av disse som kan forårsake livmorhalskreft og forstadier til sykdommen. Andre typer HPV kan fremkalle kjønnsvorter, også kalt kondylomer. Det er dog ikke ensbetydende med at kvinner som har kjønnsvorter, også får livmorhalskreft, men de har kanskje en litt større risiko for å få sykdommen.

Vaksine mot livmorhalskreft

Det finnes ingen behandling mot HPV-infeksjon. Den beste måten å unngå det på er, i tillegg til å bruke kondom, å bli vaksinert før du begynner å ha sex.  Når du blir vaksinert minsker du risikoen for å få livmorhalskreft. Vaksinasjonen som du nå kan få beskytter mot de to typene av HPV som er skyld i over 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft.

Symptomer på livmorhalskreft

Celleforandringer i seg selv gir ingen symptomer, men får de lov til å utvikle seg til kreft, kommer de symptomer i form av:

◦ Blodig utflod fra skjeden, som kan være kraftig og illeluktende.

◦ Småblødninger etter samleie, mellom menstruasjonene eller etter overgangsalderen (klimakteriet)

◦ I sykdommens senere stadier forekommer også murrende ryggsmerter og alminnelig illebefindende.

Får du noen av de nevnte symptomene bør du hurtigst mulig bli undersøkt av en gynekolog. Her får du tatt en gynekologisk undersøkelse med ultralydscanning av underlivet. Hvis du ikke har tatt celleprøve tar man denne, og det kan evt. bli aktuelt med en kikkhullsundersøkelse av livmorhalsen.

Behandling av forstadier til livmorhalskreft

Forstadier til kreft i livmorhalsen og meget små kreftknuter behandles med et mindre inngrep, en såkalt konisering. Det foregår som oftest i lokalbedøvelse. Ved konisering fjerner man den lille biten av livmoren som inneholder celleforandringer. Etter operasjonen undersøker man kanten av det fjernede vevstykket i mikroskop for å se om det er tegn på unormale celler.

Hvis alt er normalt, krever ikke sykdommen ytterligere behandling. Hvis kanten på vevsstykket man har fjernet stadig inneholder celleforandringer skal du kontrolleres regelmessig de første 1-2 år. Fordelen ved konisering er at det er mulig å bli gravid senere. Dessuten er det ikke bivirkninger etter en konisering, når såret først er helet.

Behandling av livmorhalskreft

Er det snakk om faktisk livmorhalskreft behandles det stort sett med en operasjon eller alternativt ved hjelp av stråling. Operasjonens omfang avhenger av sykdommens stadium, men som utgangspunkt fjerner man ofte livmoren og det omkringliggende vev, egglederne, eggstokkene, bekkenets lymfeknuter og de øverste 5 cm av skjeden.

Strålebehandling velges kun hvis en operasjon ikke er mulig. Det kan være tilfeller hvor kvinnen ikke tåler operasjon, kreftsvulsten er meget stor, eller hvis kreften har spredt seg ut i vevet.

Valg av behandlingsmetode tilpasses den enkelte pasient, hvor man tar hensyn til blant annet pasientens alder og kreftsvulstens spredning. I visse tilfeller kan man, hvis det er snakk om tidlige stadier av sykdommen, foreta en operasjon hvor livmoren bevares. Behandlingen følges opp med regelmessig kontroll i en 5-års periode. 

Til toppen av siden