Gallesteinssykdommer

En stor del av befolkningen har gallestein, men de fleste har ingen symptomer eller plager av det. Enkelte kan imidlertid få smerter som følge av at steiner kiler seg fast enten i galleblæren eller i den dype gallegangen. Dette kan utvikle seg til betennelse.

Gallestein dannes når gallen krystalliseres og danner steiner. Gallen dannes i leveren og lagres i galleblæren. Gallen skilles ut til tarmen ved behov, dette skjer når fettstoff entrer tynntarmen. Gallen hjelper oss å fordøye fett ved at den deler fettstoffet inn i flere små partikler for å minske overflaten slik at det lettere tas opp fra tarmen. Gallen består av fett, kolesterol, gallesalter og bilirubin (det stoffet som gir avføring farge). Når det kommer ubalanse i forholdet mellom disse bestanddelene kan det dannes gallesteiner. 80% av alle gallesteiner er laget hovedsakelig av kolesterol. De resterende 20% kalles ofte pigmentsteiner, og er hovedsakelig laget av bilirubin.

Bestill time på web

 

Symptomer:

En stor del av befolkningen har gallestein, men de fleste har ingen symptomer
eller plager av det. Enkelte kan imidlertid få smerter som følge av at steiner
kiler seg fast enten i galleblæren eller i den dype gallegangen. Typisk får man
da anfallsvise smerter under høyre ribbeinsbue utstrålende til rygg og høyre
skulder, gjerne etter inntak av et fettrikt måltid.

Det kan utvikle seg til betennelse i galleblæren, i gallegangene eller i bukspyttkjertelen som følge av gallestein. Ofte kreves det da akutt sykehusinnleggelse. Hvis steinen blir liggende i den dype gallegangen, kan man bli gul i huden eller i øyehviten og man kan få avfarget avføring eller mørk urin.

Diagnose:

Stilles best ved ultralyd av galleveier, en enkel og sikker metode. Blodprøver
kan understøtte eller redusere mistanke om gallegangsstein og magnetrøntgen av galleveiene (MRCP) kan sikre eller avkrefte gallegangsstein.

Andre galleveislidelser:

Kreft i galleblære er veldig sjeldent.

Kreft i bukspyttkjertel og i galleganger er noe vanligere, men meget sjelden under 50 års alder.

Betennelse i galleveier og bukspyttkjertel uten gallestein forekommer, men gallestein er den desidert vanligste årsaken til betennelse.

Behandling:

Prinsippet for varig behandling av gallesteinssykdommen er fjernelse av
galleblæren. Da vil det ikke være mulig å danne nye gallesteiner. I dag gjøres dette ved videoassistert kirurgi, såkalt laparoskopi eller kikkhullskirurgi.

Ved mistanke om stein i den dype gallegangen må det først gjøres såkalt ERCP med papillotomi og stenekstraksjon (ta ut steinen ved hjelp av et endoskop med enten ballong eller en kurv).

Disse behandlingstypene utfyller hverandre og regnes i dag som relativt enkle og svært sikre metoder. Gallesteinsløsende medisiner eller lydbølgeknusing av gallestein regnes ikke som god behandling av denne sykdommen i dag.

Bestill time på web

Kontakt oss

Oslo

Til toppen av siden