Leverkreft – en av de dødeligste kreftformene

Leverkreft

Christian Löwbeer, medisinsk ansvarlig lege og overlege i klinisk kjemi ved Aleris Medilab, har sammen med en forskergruppe ved Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge, fått midler fra Aleris' forsknings- og utviklingsfond.

Siden 1995 har Christian forsket på vurdering av biomarkører for ulike sykdommer, og i 2007 tok han doktorgrad med en avhandling om hjertespesifikt troponin T i kliniske og eksperimentelle studier.

Livsstilssykdom

Primær leverkreft, eller hepatocellulært karsinom, er en av de vanligste kreftformene. Leverkreft er en sykdom som det i dag er vanskelig å diagnostisere siden den ofte ikke medfører tydelige symptomer. Rundt 80 % av pasientene med leverkreft har allerede en bakenforliggende, alvorlig leversykdom, for eksempel kronisk hepatitt C, fettleverhepatitt eller cirrhose, såkalt skrumplever.

– Dette prosjektet har gitt oss muligheten til å bruke vår ekspertise og kunnskap om diagnostikk i et område som man mener blir en av fremtidens folkesykdommer, sier Christian Löwbeer. Teamet vårt arbeider med spørsmålet: «Hvordan kan vi oppdage leverkreft tidligere og på en enklere og mer kostnadseffektiv måte?»

Pasientgrunnlag

Ved Gastrocentrum ved Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge finnes det en rekke blodprøver fra pasienter med skrumplever, der enkelte har utviklet leverkreft. Dosent Per Stål, prosjektleder på klinikken, skal bruke dette unike pasientgrunnlaget i prosjektet, i samarbeid med Christian og forskerteamet. En stor del av arbeidet for Robin Zenlander, ST-lege og doktorand i Klinisk kjemi ved Karolinska Universitetslaboratoriet Huddinge og en av frontpersonene i forskerteamet, har hittil vært å gå gjennom og organisere grunnlaget fra disse drøye 180 pasientene. Arbeidet handler mye om å karakterisere pasientene og deres sykdomsbilde og livsstil for å danne et grunnlag for fremtidige konklusjoner.

– Takket være det tette samarbeidet med Gastrocentrum kan vi løpende utvide pasientbasen for prosjektet, siden det kommer nye pasienter hele tiden, forteller Robin.

Diagnostikk

– Dagens teknikker for å oppdage leverkreft er mangelfulle, fortsetter Robin. De er enten basert på blodprøver, som kun kan avdekke sykdommen i rundt halvparten av tilfellene, eller avbildingsmetoder, først og fremst ultralyd, som er både arbeidskrevende og kostbare. Hvis det kan utvikles bedre blodprøver, kan risikopasienten følges opp tettere, og mindre svulster kan oppdages tidligere enn i dag. Det gjør at flere pasienter enn i dag kan få tilbud om behandling.

Christian og forskerteamet ved Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge, samarbeider nå for å finne et panel av flere målbare proteiner i blod slik at man enkelt og kostnadseffektivt, og med høyere nøyaktighet enn i dag, kan oppdage leverkreft hos risikopasientene. Teamet har allerede identifisert mer enn 200 proteiner i plasma som er interessante, og SciLife Lab i Solna har utviklet en metode med antistoffer og fargede mikrokuler som muliggjør samtidig deteksjon av alle disse proteinene i én enkelt blodprøve.

– Vi undersøker 234 mulige proteiner (stoff) i blodet, og alle måles med den nye metoden fra SciLife Lab, forteller Christian. Gjennom en statistisk analyse har de valgt ut de mest interessante proteinene for analyse og verifisering med en sikrere målemetode, og vi ser allerede en viss fremgang.  På denne måten skapes et panel over proteinene som kan brukes på en sikrere og enklere måte enn i dag for å oppdage leverkreft tidligere. 

– Til høsten fortsetter arbeidet med de konkrete analysene, og tidlig neste år håper vi at vi kan bruke metodikken vår og teste den på et større antall pasienter, forteller Robin. Hvis alt går som det skal, vil vi kunne presentere resultatene våre om cirka 18 måneder via artikler i medisinske tidsskrifter og presentasjoner ved ulike kongresser.

FAKTA:

Problemstilling:

Kan man, ved hjelp av et panel av proteinmarkører i serum hos cirrhosepasienter, som har høyere risiko for å få leverkreft, på en enkel og kostnadseffektiv måte oppdage leverkreft tidligere?

Ansvarlige:

Hovedansvarlig: Dosent Per Stål, Gastrocentrum, Karolinska Universitetssjukhuset
Øvrige deltakere: Robin Zenlander og professor Gösta Eggertsen, klinisk kjemi, Karolinska Universitetslaboratoriet, Karolinska Universitetssjukhuset
Samarbeidspartnere: Dr. Maja Neiman og dosent Jochen Schwenk, SciLife Lab, Christian Löwbeer, Aleris Medilab

Finansiering/prosjektform:

Prosjektet støttes av midler fra Aleris’ forsknings- og utviklingsfond.

I takt med den økende velstanden i vesten vil overvekt og det metabole syndromet øke i omfang. Dette vil øke antallet personer som rammes av fettlever, og med det vil vi få en økning i antall tilfeller av skrumplever og leverkreft. 

Til toppen av siden