Riktig og bedre behandling av fedme

Får personer med metabolsk syndrom god og riktig behandling, og har den effekt? Med fem ganger så store data som det som er publisert internasjonalt så langt, håper Dr. Med. Hjörtur Gislason som er fedmekirurg ved Aleris i Oslo og Kristianstad, at forskningen utført av hans team kan bidra til bedre og mer individuelt treffsikker behandling av fedme og fedmerelaterte sykdommer.

Med sin studie ønsker Hjörtur Gislason og hans forskerteam å bidra til at pasienter med metabolsk syndrom får den behandlingen som vil virke best for dem.

- Av tallene ser vi allerede at mange for eksempel har fått behandling hos fastlegen mot diabetes og høyt blodtrykk i årevis uten adekvat effekt. Resultatene tyder så langt på at studien gir oss et klart bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere når man skal prioritere kirurgisk behandling og når man skal prioritere annen behandling, sier Gislason.

Nyttig for fastlegene

Han mener fastlegene kan ha nytte av studien for å avgjøre hvilken behandling de skal gi, og når de eventuelt skal henvise til operasjon.

- Verdens helseorganisasjon (WHO) spår en fedmeepidemi av enorme proporsjoner i Europa innen 2030. Samtidiger det lite kunnskap om hvordan man best behandler personer med fedme og et ofte sammensatt sykdomsbilde i tillegg, sier Gislason.

Kvalitetsdatabase med over 5000 pasienter

Da Hjörtur Gislason startet Aleris Overvektsklinikk i Oslo høsten 2005, etablerte han også en database som er godkjent til kvalitetsstyringsarbeid, og personverngodkjent til bruk av relevant medisinsk informasjon.

Hver pasient som gjennomgår fedmeoperasjon hos Aleris i Oslo registreres i databasen, og pasientene følges opp i fem år etter operasjonen, og senere hvert annet år.

Siden 2005 har Overvektsklinikken i Oslo utført over 5 500 slankeoperasjoner. Kvalitetsdatabasen har i dag fem ganger så store data som det som er publisert internasjonalt så langt, og med oppfølging opp til ni år.

- Vi har nok data her til 5-10 doktorgrader, vi trenger bare folk som interesserer seg for dette og har lyst til å ta ut dataene og se nærmere på dem, sier Gislason.
Aleris Obesitas Skåne, som Hjörtur Gislason var med og etablerte i 2009, har operert rundt 6500 pasienter. Planen er at Gislason og hans team også i Sverige skal starte et forskningsprosjekt av samme type som det som nå pågår i Oslo.

Spennende resultater

Nærmere 100 variabler registreres på hver pasient: Året pasienten kom, mål av kroppen, forbehandling, blodtrykk, type operasjon, tilleggssykdommer, har det vært komplikasjoner, hvordan har det gått, ble pasienten kvitt diabetes etter operasjon? Det er noen av disse variablene Gislason og forskerteamet nå ser nærmere på opp mot metabolsk syndrom.

- Studien har gitt oss veldig spennende resultater. Vi planlegger å publisere resultatene i én norsk artikkel,og én artikkel i et stort internasjonalt tidsskrift i løpet av 2015, avslutter Gislason.

Fakta:

Problemstilling

  • Hvor stor del av Aleris' pasienter har metabolsk syndrom og hva kjennetegner dem?
  • Hvilken effekt har RY Gastric Bypass på metabolsk syndrom hos Aleris' pasienter operert i perioden 2005-2013?
  • Er vekttap og komplikasjonsfrekvens lik blant pasienter
  • med/uten metabolsk syndrom?

Ansvarlig Hjörtur Gislason, spesialist i kirurgi fra 1991 og i gastrokirurgi fra 1996. Han har sin doktorgrad fra Universitetet i Bergen 1995. Han er i dag ledende overvektskirurg og medisinsk ansvarlig for slankeoperasjonene i Aleris i Norge og Sverige. Han har drevet med overvektskirurgi siden 1993 og var blant de aller første i Europa som startet med å benytte kikkhullsteknikk på slankeoperasjoner (fra år 2000). Gislason etablerte overvektskirurgien hos Aleris i Oslo høsten 2005.

Finansiering/prosjektform Forskningsprosjekt på Aleris sykehus og medisinske senter med midler fra Aleris Forsknings- og Utviklingsfond.

Til toppen av siden