Nye måltidsrutiner skal gi færre fallskader og friskere eldre

Aleris Nattfasteprosjektet

Det faktum at stadig flere eldre kan bli boende hjemme, er en positiv utvikling. Men hvordan kan hjemmetjenesten hjelpe de eldre med å opprettholde gode måltidsvaner, som er en forutsetning for bra livskvalitet? Det er problemstillingen i nattfasteprosjektet, som støttes av Aleris Forsknings- og Utviklingsfond.

I løpet av de senere årene er hjemmetjenesten blitt utbygd i raskt tempo, slik at mange har fått mulighet til å bli boende hjemme til tross for relativt store omsorgsbehov. Egen bolig betyr at man kan leve et selvstendig liv og styre sin egen hverdag. Hjemmetjenesten har imidlertid en del utfordringer, som for eksempel hvordan eldre med stadig større omsorgsbehov skal spise og drikke riktig for å kunne ha det så bra som mulig. Dette er viktig for de eldre selv, men påvirker også de pårørende og de eldres behov for en helsetjeneste.

Ernæringsfysiolog og kostleder Annica Håkansson i Aleris Omsorg har lenge interessert seg for ernæring hos eldre. Sammen med Lillemor Wiklund, tidligere kvalitetsutvikler i Aleris, har hun siden 2013 drevet "Nattfasteprosjektet" – rettet mot demenssyke eldre som bor hjemme. Nattfasten er tiden fra døgnets siste måltid til det første måltidet døgnet etter. Målet med prosjektet er å undersøke om kortere nattfaste kan gi bedre vektutvikling og livskvalitet for de eldre.

Ikke uvanlig med bare ett måltid om dagen

Hvorfor er det så viktig med kortere nattfaste? Forskning viser at når energibehovet ikke dekkes gjennom mat og drikke, bruker kroppen sine energilagre til å opprettholde livsnødvendige funksjoner. Konsekvensen blir vektreduksjon, som igjen kan medføre redusert livskvalitet for eldre. Vi mennesker lagrer energi blant annet i underhudsfettet, i muskelvevet som protein og karbohydrater samt i leveren som glykogen. Glykogenet som finnes i leveren, er avgjørende for å unngå vektreduksjon. Glykogenet tilsvarer små mengder energi som har til oppgave å opprettholde blodsukkernivået mellom måltidene. Med et velfylt glykogenlager ved sengetid takler vi nattfaste uten å måtte tære på andre energilagre og dermed bli rammet av vekttap.

Gjennom nattfasteprosjektet ble nattfasten hos ti personer som mottok hjemmetjeneste, målt i løpet av våren 2014. Det ble også foretatt undersøkelser av hvor mange måltider personene hadde per dag. Resultatet viste blant annet at mange spiser kun én gang om dagen, nærmere bestemt rundt lunsjtid. Det viste seg også at nattfasten ofte strakk seg til 14–15 timer, noe som er betydelig lenger enn de 11 timene som ekspertene anbefaler.

- Min konklusjon må bli at de eldres måltidsvaner var uregelmessige. Bare ett måltid om dagen og lang nattfaste kan fort forårsake nedsatt allmenntilstand, risiko for å bli sengeliggende og bli utsatt for fall. Noe som igjen kan medføre belastende sykehusopphold, sier Annica Håkansson.

- Min oppfatning er at manglende fokus på ernæring er et generelt problem innenfor hjemmetjenesten i Sverige. Derfor er det et område vi bør satse mer på i fremtiden og som vi allerede jobber intensivt med i Aleris.

Prosjektet har allerede gitt gode resultater

Nattfasteprosjektet har blant annet ført til at hjemmetjenesten i Aleris Omsorg i Sverige har iverksatt opplæring for kvelds- og nattpersonale om betydningen av kortere nattfaste. Opplæringen har gjort medarbeiderne bevisst på å hjelpe de eldre ytterligere med å opprettholde måltidsvaner som legger grunnlag for god vektutvikling og høy livskvalitet.

Neste steg i nattfasteprosjektet var at deltakerne ble inndelt i to grupper. Den ene gruppen fikk beholde sine tidligere matvaner, mens den andre fikk en ren energiog proteindrikk og et smørbrød om kvelden for å bryte nattfasten. Resultatet viser at gruppen som fikk smørbrød og en energi- og proteindrikk, har hatt en viss vektøkning.

- Studieperioden er for kort til å kunne trekke sikre konklusjoner, men i tillegg til vektøkningen viser vårt materiale at de eldre som fikk kortere nattfaste og mer regelmessige matvaner, følte seg mer opplagte, orket litt mer og hadde en høyere livskvalitet, forteller Annica Håkansson.

- Naturligvis må vår studie følges opp av flere. Men i tillegg til de eldres velvære og rett til et godt liv mener jeg at en "oppgradering" av hjemmetjenestens rolle når det gjelder ernæring også vil gi samfunnsøkonomiske gevinster. Selv om det skulle koste kommunene litt mer at hjemmetjenesten bruker mer tid på de eldre og deres matvaner, vil samfunnet som helhet sannsynligvis tjene det inn i form av færre fallskader og sykehusbesøk.

Eldre som fikk kortere nattfaste og mer regelmessige matvaner, følte seg mer opplagte, orket litt mer og hadde en høyere livskvalitet

Fakta:

Problemstilling Hvordan får vi de eldre i hjemmetjenesten til å opprettholde vekten og ha en bra livskvalitet?

Ansvarlige Annica Håkansson, kostleder og ernæringsfysiolog i Aleris Omsorg i Sverige og Lillemor Wiklund, tidligere kvalitetsutvikler i Aleris Omsorg i Sverige.

Til toppen av siden