Kan musikkterapi motvirke uro?

Uro er et begrep som ofte brukes når beboerne ved Lambertseter alders- og sykehjem i Oslo viser en atferd som oppleves som problematisk eller vanskelig. Uro kan betraktes som et direkte symptom på demenssykdommen eller som et uttrykk for utrygghet, ubehag eller smerte. Det kommer ofte til uttrykk i utagerende atferd, skriking eller for eksempel hvileløs vandring.

Runa Bosnes Engen er kulturleder og musikkterapeut ved Lambertseter alders- og sykehjem. Sammen med sin prosjektgruppe har hun startet en studie som tar utgangspunkt i at de har sett og opplevd hvordan musikk kan ha en positiv innvirkning på mennesker som lider av demens. Musikk påvirker konsentrasjon, hukommelse og tale, og gir en generell beroligende effekt.

- Legen her på Lambertseter fikk signaler om at beboerne var særlig urolige på kveldstid og spesielt i forbindelse med personalets vaktskifte, forteller Runa. Det fikk oss til å lure på om det var mulig å skape et roligere miljø om ettermiddagene ved hjelp av musikk og på den måten dempe beboernes uro.

- Det vi i første rekke ønsker å finne ut, er om musikkstundene virker inn på uroen generelt og deretter om de kan påvirke behovet for beroligende og smertestillende medisiner. Vi ser dessuten nærmere på om det kan finnes en sammenheng mellom beboernes uro og medarbeidernes trivsel på arbeidsplassen, fortsetter Runa.

Metode 

Demensenheten ved Lambertseter alders- og sykehjem har 20 plasser fordelt på fire enheter for eldre demenssyke. Tidligere har det vært tilbud om en ukentlig sangstund, og ved behov har denne blitt fulgt opp individuelt.

- Innen geriatrien, eldreomsorgen, benyttes musikkterapi ofte som smertelindring, avledning eller som en beroligende metode ved stress, depresjon eller angst, forteller Runa. Det vi nå ønsker å gjøre, er å gå mer systematisk til verks for å undersøke om musikkterapien kan motvirke uro hos beboerne ved demensavdelingen.

Etter at det først ble gjennomført en måneds studie uten musikkterapi, i den hensikt å speile en “normaltilstand, har musikkterapien deretter pågått i drøyt tre måneder. To ganger i uken samles alle beboerne ved demensenheten, og de deles inn i grupper på maks. fem personer i hver. Hver gruppe har deretter jobbet i 30 minutter.

Musikkstunden er blitt lagt til like før et vaktskifte, et tidspunkt som er ekstra følsomt med hensyn til uroen som da kan herske ved avdelingen. 

Gjennom intervjuer med beboernes primærkontakt både før og etter den tre måneder lange studien, kan Runa og prosjektgruppen hennes nå kartlegge beboernes atferd og eventuelle forandring. Personalet ved avdelingen har dessuten fått i oppgave å fylle ut et enkelt skjema når de går av vakt. På den måten kan Runa kartlegge deres opplevelse av arbeidsdagen, både med hensyn til beboernes uro og deres egen trivsel i løpet av vakten. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av hvor mye smertestillende eller beroligende medisiner som er blitt gitt i løpet av perioden. 

- Vi har altså ikke konsentrert oss spesifikt om enkeltindivider som viser uro, men studert alle som oppholder seg i dette miljøet, fortsetter Runa.

- Studien omfatter også et miljørelatert perspektiv, ettersom alle som er en del av miljøet ved Lambertseters demensenhet, påvirker hverandre gjensidig. Hovedfokuset har derfor ikke ligget på hvorvidt de enkelte beboerne viser tegn til uro, men mer på hele det psykososiale miljøet ved avdelingen. På sikt ønsker vi å gi personalet bedre verktøy og metoder til å gi beboerne en bedre tilværelse.

Musikkens effekter 

- Det er ennå for tidlig i prosessen til å kunne peke på nøyaktige resultater, men vi kan redegjøre for en del observasjoner som er gjort i løpet av perioden. Det vi har sett, er at musikkterapien har virket dempende på uroen der og da, i musikkgruppene. Beboerne har vist evne til å holde et felles fokus uten å miste konsentrasjonen. De har klart å ha et her-og-nå-perspektiv.

- I tillegg har vi sett at beboerne har klart å lære seg nye sanger i løpet av perioden, noe som er bemerkelsesverdig med tanke på langt fremadskredet demenssykdom. Og vi ser at beboerne er blitt mer oppmerksomme på hverandre i gruppene. De reagerer på hverandre gjennom smil, latter og kommentarer, og har generelt vist en høyere grad av gjenkjennelse og fellesskap enn tidligere.

- Vi gleder oss veldig til å kunne trekke konklusjoner av materialet. Med så mange innfallsvinkler, både kvalitativ innsikt i musikkterapien her og nå og kvantitativ registrering av atferden i et lengre perspektiv, håper vi å få et fullgodt og enhetlig bilde av hvilken betydning musikkterapien kan ha, avslutter Runa.


FAKTA

Problemstilling: Kan musikkterapi bidra til å motvirke uro ved en demensenhet? Og i så fall, hvordan?

Ansvarlig: Runa Bosnes Engen, kulturleder og musikkterapeut, Lambertseter alders- og sykehjem

Delansvarlige: Lege/overlege Thomas Amundsen. Ekstern forskningsmedarbeider: Musikkterapeut: Frode Aass Kristiansen.   

Finansiering/prosjektform: Aleris’ forsknings- og utviklingsfond

Til toppen av siden